Jeg har ennå ikke fått fulgt opp innlegget jeg skrev om kropp og vulgaritet og godt voksne kvinner. Jeg har tenkt litt på hvordan jeg skulle gå videre med temaet og det er like greit å begynne med toppen, håret.
Jeg har langt hår, veldig langt hår. Jeg klipper det selv inne i mellom. Da fletter jeg to fletter og bruker saksa i tuppene. Dette er sikkert ikke en metode som egner seg om man ønsker rett hår, men det fungerer greit for meg. Håret mitt ser like slitt ut uansett. De fleste ser nok helst at jeg hadde kort hår, den frigjorte kvinnens alder (altså over femti) blir representert med kort, kort hår. Det er fordi den frigjorte kvinnen skal se yngre ut. Langt hår på en godt voksen dame forynger ikke, det gjør deg eldre. Kort hår er flott, men jeg syns langt grått hår er enda flottere. Jeg venter i spenning.
Sandra hadde langt hår, mye lengre enn meg. Sandra døde i våres, en god voksen dame som akkurat hadde gått ut i pensjon etter årevis og beinhard undervisning i skuespillerkunst. Håret hadde hun alltid i en topp som forlenget hennes ranke holdning. Hun vasket det maks en gang i uken og sov med flette. Der er dessverre ikke jeg. Jeg børster det altfor sjelden, noe som fører store floker i bakhodet. Da jeg var yngre kunne det gi et huldreaktig uttrykk, nå ser jeg som en trollkjerring. Spesielt uegnet når jeg skal fortelle for barn.
Men, når man først har langt hår vil det si at man også har kraftig hårvekst, ikke bare på hodet. Dette kommer faktisk IKKE til uttrykk når det tyske folkeeventyret om Rapunzel blir formidlet gjennom ulike medier. Du vet, den jenta med langt hår som kan kastes ut av et høyt tårn og brukes som klatretau. I Walt Disney’s versjon kalt Tangled framvises en handlekraftig jente med usedvanlig langt blondt hår, men har hun bart, hår under armene og stikkende hårvekst på beina? Nei. Hun må daglig gå igjennom en kraftig hårfjernings seanse. Men vises det fram i den idylliske verden? Nei, selvfølgelig ikke. Uønsket hårvekst snakker vi ikke om.
Langt hår er upraktisk på alle måter. For en rekke år siden. På den tiden Maliks burger var det store, ihvertfall for en alenemor med lyst på kjøtt. Dette var faktisk på Frogner. Framfor meg på bordet, la det en stor burger som fløt ut utenfor brødet. Osten hadde smeltet og pomme frit’en var store biter. Jeg åt. Så kjente jeg at det var noe som kilte i halsen. Jeg hadde svelget et hårstrå med en burgerbit. Problemet var at hårstrået satt fortsatt fast i hodebunnen, så biten jeg hadde svelget stoppet brått i sitt løp på vei ned. Jeg ville nødig spise mitt eget hår. Jeg prøvde å trekke det opp, med det resultat at jeg dro kjøttbiten opp over spiserøret også. Jeg måtte rett og slett trekke hårstrået ut av sin bunn og la det svelges med maten.
Ha en riktig god lørdagskveld fra en som ikke ser på OL.