(Bø, Grambo, Hodne, & Hodne, 1982)

En hane sto en gang på en møkkahaug og gol, og mens han sto der, kom reven bort til ham. «Kan du stå på et ben og gale og blunde?», sa reven. «Ja, det kan jeg godt gjøre,» sa hanen. Så gjorde han det. «Men kan du stå på et ben og blunde på begge øynene?» sa reven. Hanen sa at det kunne han godt gjøre.

Da han gjorde det, tok reven hanen og gikk inn i skogen med han. Da reven ville ete han opp, sa hanen: «Andre folk bruker å be for maten.» Reven så gjorde og hanen slapp løs.

Hanen fløy opp i et tre. «Ja, du skal ikke slippe unna.» tenkte reven og gikk etter noen fliser. «Hva kommer du med der?», ville hanen vite. «Å, det er noen brev. Vil du ikke hjelpe meg å lese dem?», sa reven. «Jo, det skulle jeg gjerne, men jeg våger ikke for skytterne kommer.» Da reven hørte tale om skyttere, tok han til beins det forteste han kunne, og slik ble hanen frelst to ganger.

Kilde
Bø, O., Grambo, R., Hodne, B., & Hodne, Ø. (1982). Norske Eventyr. Oslo: Det Norske Samlaget.

Comments

comments