Dette er en kjempekvinne, en jotne. Hyrrokkin som nevnes i fortellingen om Balders død er en gygre. I folkeeventyrene er dette et begrep som ofte brukes om det kvinnelige trollet. Om trollet er ille, er hun ti ganger verre og er trollet en hjelper er hun den absolutt mest hjelpsomme. På et vis kan man si at hun er det norske svaret på den russiske «Baba Yaga», hun kan i tilfeller hjelpe de som er gode, men være grusom mot de onde.
Noen kjennetegn som ofte går igjen når det gjelder gygre i folkeeventyrene, er at hun har en meget lang nese som hun ofte roter i aska med, hun liker å bli kalt bestemor. Blir hun kalt dette, har hun en tendens til å love et bestemorstykke igjen. Hun sier gjerne ting som «Jeg har levd i 7 vedfall», det vil si at hun er så gammel at hun har opplevd skogen bli hugget til ved og gro opp 7 ganger.
Hun er representant for en evig alderdom med all den visdom og dumskap den fører med seg. Hun har for øvrig ofte en lei kløe på ryggen, forteller et folkeeventyr.
Den mytiske gygra ligner trollkjerringa, men i mytene framstår hun som en som innehar mer urkraft. Gygra er blant annet mor til ulvene og så har du som sagt Hyrrokkin, den som er skrukkete av ild. Etter Balders død skal han brennes på sin båt, men ingen makter å skyve båten ut på vannet. Derfor kaller de på Hyrrokkin. Hun kommer ridende på en ulv som fire berserker må holde og som tømmer bruker hun huggormer. Det som er spennende er at disse gygrene på et vis representerer alderdom, samtidig har de vitalitet og kraft. Derfor kan jeg godt være en gygre. Jeg antar at når jeg mer og mer når gygre stadiet, jakter jeg ikke lenger på en evig ungdom fordi jeg er redd for døden. Fokuset er heller å leve det ut det man har og øse av den visdommen man har ervervet. Og disse erfaringene skal forankres i et godt og vakker rynkete ansikt.