Gygra – vulgaritet

Gygra bærer med seg en direkthet og kroppslig vulgaritet som jeg syns er frigjørende. Det er noe med at det ikke er for mye mellom linjene. Du ser det for eksempel i den norrøne myten om Tors ferd til Geirrød gårdene. Loke for lokket Tor til Geirrød, for Geirrød ønsker livet av Tor, og Tor må styrkebelte og hammer ligge igjen hjemme. På veien treffer han en jotunkvinne ved navn Grid, hun har tydelig et godt øye til Tor, slik jeg ser det, og låner han et annet styrkebelte, jernvotter og en stav. For Geirrød er vill og ille og ikke til å møtes, mener hun.

Tor og Loke kommer seg til en elv ved navn Vimur som de må over. Men idet de går ut i elven, begynner denne å stige kraftig, så kraftig at de nesten drukner. Da oppdager Tor at Gjalp, datter til Geirrød, litt lenger opp i elven står skrevs over den og tisser så vannet stiger.
Jeg syns det er et herlig og burlesk bilde, det er noe veldig prosaisk over det, samtidig som det er en gud som strever, så det er en sammenblanding av det prosaiske og det mytologiske.

Senere i myten, prøver Gjalp og hennes søster å ta livet av Tor ved å presse stolen han sitter på opp under taket. Tor kjemper tilbake og tar livet av dem ved å knekke ryggen på dem. Geirrød stikker da av, men Tor dreper også han. Faren er altså maktesløs uten sine sterke døtre. Det er også noe jeg setter pris på, blant jotnene spiller det ingen rolle om du er mann eller kvinne, de blir behandlet likt.

Gygrene er handlekraftige og viker ikke unna, om de så må sette livet på spill. De er ikke slik at de setter seg ned og taler dypt og inderlig, nei de handler og sitter ikke og venter på at verden skal oppdage dem.