Tor og Loke kommer seg til en elv ved navn Vimur som de må over. Men idet de går ut i elven, begynner denne å stige kraftig, så kraftig at de nesten drukner. Da oppdager Tor at Gjalp, datter til Geirrød, litt lenger opp i elven står skrevs over den og tisser så vannet stiger.
Jeg syns det er et herlig og burlesk bilde, det er noe veldig prosaisk over det, samtidig som det er en gud som strever, så det er en sammenblanding av det prosaiske og det mytologiske.
Senere i myten, prøver Gjalp og hennes søster å ta livet av Tor ved å presse stolen han sitter på opp under taket. Tor kjemper tilbake og tar livet av dem ved å knekke ryggen på dem. Geirrød stikker da av, men Tor dreper også han. Faren er altså maktesløs uten sine sterke døtre. Det er også noe jeg setter pris på, blant jotnene spiller det ingen rolle om du er mann eller kvinne, de blir behandlet likt.
Gygrene er handlekraftige og viker ikke unna, om de så må sette livet på spill. De er ikke slik at de setter seg ned og taler dypt og inderlig, nei de handler og sitter ikke og venter på at verden skal oppdage dem.