Fortellinger om kjemper, det er fascinerende. Og jeg vil tro at de ofte er basert på naturfenomener, som i følgende sagn. Det forteller kanskje noe om menneskets forhold til natur.
Kilde: Sagn og Eventyr fra Nordland af P. Nicolaissen, Kristiania, B. E Hallings boghandel, 1879

Oppe i Skaarvaagfjellet på Langøyens vestlige kant bodde det i gamle dager en gygre som hadde en tjenestepike som var så sterk at når hun var ute for å ro, kunne hun ta
En mil i stille vann
To i taket
Tre når det røynte på.
Gygra ventet en dag sitt skip hjem fra en reise. Hun bega seg derfor om natten ned fra fjellet for å ta i mot det. Hun løp på en sti nedover fjellsiden og ennå kan en i fjellsiden se to dype furer som er spor etter hennes. I nærheten av gården Strømsøen overrasket dagslyset henne og hun ble til en stein og står nå som en uhyre stor stein nede ved fjellets fot. Skipet ble også til stein og sees nå som en stor holme. Skipsankeret ble til et skjær som ennå bærer navnet ankeret.

Comments

comments