Gutten så seg om etter et gjemmested. Plutselig fikk han se en peanøtt på bakken. Gutten han forvandlet seg til en nøtt som gjemte seg inne i peanøttskallet. Der kunne faren umulig finne han. Det var bare det at det var ikke faren som var den første som kom. Nei, den første som kom var en hane. Hanen fikk øye på peanøtten, og ”svupp”, så slukte den peanøtten med gutten i.
En villkatt hadde fulgt etter hanen, og nå kastet katten seg over den og slukte hanen som hadde slukt peanøtten med gutten i. Hanen laget oppstyr og vekket hunden som lå og sov.
Hunden satte i å jakte etter katten. Katten raste av sted med hunden etter. Omsider fikk hunden tatt den og slukte katten, som hadde slukt hanen som hadde slukt peanøtten med gutten i.
Hunden var utslitt etter jakten og la seg for å sove. Mens hunden lå og sov, kom en pytonslange stille glidende. Den åpnet sitt veldige gap og slukte hunden, som hadde slukt katten som hadde slukt hanen som hadde slukt peanøtten med gutten i.
Pytonslangen buktet seg videre, ned mot stranden og ut i vannet. Men der gikk den i en fiskefelle og kom seg ikke ut.
Etter en lang hvil våknet guttens far. Han lette etter gutten sin høyt og lavt, men fant han ikke. Vel, han regnet med at sønnen før eller senere ville komme frem, så han dro ned til vannet så lenge for å sjekke sin fiskefelle.
Og hva fant han i fiskefella, jo en feit pytonslange. Han åpnet pytonslangen, og pytonslangen fant han en hund. I hunden fant han katten og i katten hanen. Han åpnet hanen, og der fant han en peanøtt. Selvfølgelig åpnet han nøtten, og ut hoppet hans sønn. Faren ble overrasket over å finne sin sønn i peanøtten. Men sønnen, han ble overrasket over i det hele tatt å bli funnet.