Siste dag i Sverige, reiser hjem i ettermiddag.

Denne fortellingen ble fortalt 5/4 og 16/4 1916 av Martin Møsti til Langset.
Det var engang to gamle folk som bodde alene bort ei skogen. De var så fattige at de levde av skav. En dag måtte mannen kjøre av sted etter skav. Han kjørte framfor en klippevegg. Da sprang det opp en dør oppe i hammaren og det kom en stusse ut av døren. Denne spurte mannen hvor han skulle.. Mannen skulle av sted etter furuskav. Du skal få penger og mat av meg, får jeg det kjerringa har under beltet, så slipper du fare slik. Det trodde mannen at han kunne gå med på, for de var godt over 60 år begge to. Dermed fikk mannen nok med mat og penger. Og det la han på sleden under furuskavet. Kjerringa var lissom galen på mannen da han tok til å lesse av furuskavet. Men da hun fikk det som var under, var hun som rent fortapt. Så fortalte kallen at dette hadde han fått av en stusse og han ville ha den gutten hun bar under beltet. Ja, var det ikke verre, sa kjerringa, så var det jo ikke noe fare med det. Deretter lo de godt.

Men skulle du ikke se, da det gikk en stund merket kona at hun var gravid. Da tok hun til å be om at det var en jente. Hun ble ikke bønnhørt for det barnet hun satte til verden var en gutt.
Da gutten var 15 år kom stussen etter han. Kallen fikk en sekk med penger og gutten måtte følge trollet inn i berget. Der levde han og tjente trollet. En dag skulle stussen ut og reise. Han ga gutten en nøkkel som det sto nummer 10 på. Om du låser om døren som denne nøkkelen fører til, ville ikke bli pent når jeg kommer hjem, sa stussen til gutten. Da stussen var vel gått, låste gutten opp døren. Innenfor døren var det ikke stort å se, det sto en spaserstokk der og det var alt. Da trollet kom hjem og oppdaget at gutten hadde vært i rommet, ble han så rasende at han skrek høyt så det buldret i fjellet. Men han sparte gutten.

Så var det en annen gang stussen skulle ut og reise. Da ga han gutten en nøkkel med nummer 20. Om låser du opp den døren som nøkkelen fører til, så skulle gutten nesten bli slått i hjel, sa trollet. Gutten tenkte seg om et par dager før han våget seg til å låse opp. Og innenfor var det ikke stort, kun et ølglass og en vannkrukke. Da trollet kom hjem og oppdaget at gutten hadde vært i rommet, ble han så rasende at gutten fikk juling og ris og måtte bruke et par dager på å kunne reise seg igjen.

Trollet skulle ut å reise den tredje gangen. Da ga han en nøkkel som det sto nummer 30 på. Og låser du opp døren, sa han, kommer jeg til å slå deg ihjel. Da gikk det syv dager før gutten torde låse opp. Innenfor var det tre hester: en hvit, en brun og en svart. Og så var det rustninger der så det skinte og blinket i all stasen. Hvithesten til å snakke med gutten: Nå skal du først innpå loftet etter spaserstokken og på det andre loftet etter ølglasset og vannkrukken. Og så skal du ta på deg den flotteste krigsmunderinga som er her og så skal du sette deg oppå meg og deretter reiser vi det forteste vi kan. Gutten gjorde det som hesten ba han om og deretter red de av gårde så fort de kunne.

Etter en stund spurte hesten: Ser du noe? Da gutten snudde seg så han noe komme i det fjerne. Han så Ild og lange tenner, ja det kommer noe fælt ropte han. Det er ikke ille ennå sa hesten. Da de hadde ridd en stykke til, snudde gutten seg og så rett på trollet: Nå griper han meg, ropte han høyt. Kast da spaserstokken over din høyre skulder, sa hvithesten. Det gjorde gutten og der bak dem var det en stor skog, så stussen ble gående og tulle i mange dager før han kom seg igjennom.

Gutten red videre på hvithesten. Så fikk han høre stussen kommer bak igjen. Og etter en stund sa gutten: Nå griper han meg. Nå må du kaste vannkrukke over din høyre skulder, sa hesten. Og av henne ble det et stort vann som stussen måtte svømme i, og han svømte i flere dager før han kom seg over vannet.

Så red gutten det forteste han kunne på den hvite hesten. Men s fikk de høre stussen igjen. Så sa gutten: nå griper han meg. Kast ølglasset bak de gover høyre skulder, sa hesten. Og der ble det et stort glassfjell som stussen ble liggende å kave med. Kan klem oppover og oppover og gled ned hver gang. Ja, endelig kom han seg øverst på fjellet. Og da sprang det i stykker. Og så gikk han til stussen. Nå var de kvitt den.

Så fortalte hvithesten at de skulle ri til en kongsgård og der ville han ha stallrom og gutten kokketjeneste. Men du må love å gi meg mat hver kveld, sa hesten.

Så kom de til kongsgården. Der var de plaget av en farlig hær. Og de hadde tre landeplager: en bjørn, en ulv og en løve. Og kongen hadde lovet at den som kunne vinne mot hæren og bjørnen, løven og ulven skulle få halve kongeriket og den yngste kongsdatteren.

Så var det en ridder Røp. Han ville være en slik kar. Han fikk med seg folk og ville ri mot hæren. Kokkegutten ba om å få være med. Men det hadde de ikke lyst til. Men han ga seg ikke før han fikk ri en av hestene deres. Så red ridder Røp folket sitt bort i en søkkemyr og kom ingen vei. Og mye folk ble hogd ned. Så kom kokkegutten seg av myra og la hjem etter hvithesten og krigsmunderinga som han tok fr loftet og så satte han i vei. Og da han kom fram, så var det samme hvor han vendte sverdet og folk falt under han. Så for ridder Røp hjem med folket sitt. Og han skrøt da av at han hadde vunnet mot hæren. Da de kom hjem gikk kokkegutten og arbeide på kongskjøkkenet. Så for ridder Røp ut med folk for å gjøre ende på de tre landeplagene. Det var så vidt kokkegutten fikk tigget seg til å være med. Den første dagen traff d e på bjørnen. Ridder røp skjøt først men traff ikke. Så skjøt alle som var med han, men ingen traff. Kokkegutten traff.

Så ville ridder Røp kjøpe dyret av han for å være den frekkeste hærmannen når han kom hjem. Så skulle han få kjøpe bjørnen. Men først smette kokkegutten seg til å skjære tungesnippen av bjørnen og ha i lomma si. Så reiste de ut igjen den andre dagen. Da traff de vargen. Så skjøt ridder Røp og så de andre og så kom turen til kokkegutten og han skjøt vargen så han kantet han. Og han ridder Røp ville kjøpe dyret av han. Det fikk han. Men først smette kokkegutten seg til å skjære ut av vargen tungesnippen og stakk han i lomma si.

Den tredje dagen møte de løven. Da og skjøt han ridder Røp først så alle de andre og tilslutt kokkegutten. Og han traff. Så kjøpte ridder rød dyret av han. Men først stjal han seg til å skjære tungesnippen av løva og stakk han i lomma si.

Så bar det til kongsgården med alle skytterne og her ble det stelt i stand til et stort gilde. Men den yngste kongsdatteren ville ikke ha ridder Røp. Da laget var på sitt beste, kom kokkegutten inn på kjøkkenet og spurte han kongen om han skulle ha prisen han som hadde kroppen eller han som hadde tunga til dyra. Den som har tungene, svarte kongen. Så ville kongsdattera ha kokkegutten. Nå ble det bryllup og glede og han ridder Røp ble hengt i galgen for at han hadde løyet og sagt at det var han som hadde gjort hærverket.
(hesten var kongssønnen, hugge hodet av).

Comments

comments