Denne fortellingen er hentet fra Moltke Moe, Eventyrlige sagn i den eldre historie, 1906.

Fortellingen her er fra Snorres kongesagaer. Den handler om Erik Blodøks som da han var 12 år gammel reiste på hærferd i fire år med fem langskip. Disse hadde han fått av sin far Harald. Han reiste nord til Finnmark helt til Bjarmeland. Det var et stort slag og han vant seier. Så reiste han tilbake. Da de gjorde et stopp i Finnmark gikk hans menn i land. De kom over en gamme. I gammen satt det en vakker og ung kvinne ved navn Gunhild. Hun var så vakker at mennene ikke hadde sett maken. Hun fortalte at hun egentlig kom fra Hålogaland, hennes far var Ossur Tote. «Jeg har vært her lenge,» sa hun. «for å lære å trolle av to menn som er de klokeste her i Finnmark.» Nå var det blitt et problem. Begge disse trollmennene ville ha henne. For øyeblikket var mennene ute på jakt.

De var så kloke at de kunne spore som hunder uansett vær. De gikk raskere på ski enn alt og alle. Og alt de pekte på med sine våpen, traff de. Derfor var hun her alene, for alle som nærmet seg hadde de tatt livet av. Og med bare øynene kunne de oppdage alt, selv det som var under jorden. Det de la sitt blikk på ville dø. «Derfor må jeg gjemme dere,» sa hun. «Men om dere vil, kan vi sammen ta dem.» Dette ble de enige om.

Hun tok da aske og strødde både utenfor og innenfor gammen. Da trollmennene kom, spurte de om hvem som var kommet og hun svarte at der var det ingen. Dette syntes de to var underlig. De hadde fulgt spor til gammen, men nå var sporene borte. De gjorde opp ild og laget mat. Etter de hadde spist var de trette. Gunhild redde opp sin seng. De siste tre nettene hadde Gunhild sovet, men de to mennene hadde sittet og våket over hverandre av skinnsyke. Denne kvelden sa Gunhild: «Kom her og legg dere på hver deres side av meg.» Dette gjorde de med glede. De la seg ned og hun holdt en arm om halsen på hver av dem. De sovnet straks, men hun vekket dem. Snart sovnet de igjen så tungt at hun nesten ikke klarte å vekke dem. Igjen sovnet de og denne gangen våknet de ikke da hun prøvde. Hun reiste dem opp mens de fremdeles sov. Hun tok to store selbelger og dro disse over hodene på dem og bandt sterkt til nedenfor hendene. Hun ga et vink til kongsmennene og de løp frem og hugget til trollmennene. De fikk gjort ende på dem og dro dem ut av gammen. Natten etter var det er så dårlig vær at de ikke kunne dra, men morgen etter dro de til skipet og tok Gunhild med seg. De førte henne til Erik. Erik reiste syd til Hålogaland med henne; han lot hente Ossur Tote og fortalte at han ville ha datteren. Ossur ga sitt samtykke og Erik fikk da Gunhild og tok henne med seg videre sydover.