Gryta som fødte

Her er en kort fortelling som jeg hørte i telt på fortellerfestivalen Beyond the border i begynnelsen av 2000 tallet. Det er fortelling som blir fortalt relativt ofte også her i Norge, så det er ingen ukjent fortelling. Heller ikke protagonisten er ukjent. Hodja kommer opprinnelig fra Hodja, men kan vi sies å være en av de mest populære karakterene blant forteller i en internasjonal sammenheng. Så han har blitt videreformidlet til å bli en internasjonal karakter med stadig nye fortellinger. Så og si alle fortellere kan fortelle eller ihvterfall refere til en Hodja fortelling.

Hodja er klok, slu, av til litt dum og noen ganger meget rettferdig.

En dag lånte Hodja en gryte av en gjerring nabo. Det var så vidt Hodja fikk låne den. Men Hodja skulle ha selskap og hadde selv ikke store nok gryter og trengte derfor denne gryta.

Da han leverte gryta tilbake, hadde han lagt en liten kjele ned i gryta. Naboen var forundret og sa: «Hva er dette? En kjele i gryta?» «Åh, gryta di fødte den!», svarte Hodja. Naboen bestemte seg for ikke å si noe, fornøyd tok han både kjelen og gryta.

Ikke lenge etter, lånte Hodja gryta igjen. Det hastet ikke for naboen å få den tilbake, han tenkte: «Om jeg venter, får jeg kanskje en stekepanne denne gangen.»

Men det varte og det rakk, og Hodja kom ikke med noen gryta. Tilslutt gikk naboen av sted for å få gryta tilbake. Han banket på hos Hodja og da Hodja kom ut spurte han om hvorfor han ikke fikk gryta igjen.
«Åh, kjære», sa Hodja, «Gryta døde.»
«Hva?», sa naboen, «Hvordan kan en gryte dø? En gryte kan ikke dø?»
«Vel, om den ikke kan dø, hvordan kan den da føde?»