Jeg har lagt det inn som en rutine at jeg går til den nærmeste gravlunden en runde hver dag med hunden. Vår frelsesgravlund er ikke bare en vanlig gravlund, den fungerer også som en park. Der er mødre ute og jogger med barnevogner, der lærer barn å sykle og for noe er det en rask snarvei til jobben. Og noen, som meg, går tur med hunden der.

Gravlunden er fylt med motiver, ikke bare av kjente kulturpersonligheter, men også av de mer ukjente. Portrettene er kanskje de mest fascinerende, spesielt de som begynner å slites av tiden og det den har bragt med seg.

Det finnes en mer mytisk opprinnelse til hvorfor vi gravlegges.

Kilde: Ancient Israel Volume One Myths and Legends av Angelo S. Rappoport

I følge legenden var ikke Kain sønn av Adam, men sønn av Sammael som hadde blitt kastet ut av himmelen og ned i mørke. Han hadde forført Eva og sønnen hun bar, Kain, skilte seg ut fra den andre barna hun fødte.
Kain var sjalu på sin bror Abel fordi Abel hadde en tvillingsøster Kain begjærte. Han bestemte seg derfor for å drepe Abel og ta hans tvillingsøster fra han.
Da det var gjort sørget Adam og Eva over sin døde sønn. Men de visste ikke hva de skulle gjøre med den døde kroppen. En hund som hadde tilhørt Adam, ble liggende ved kroppen og vokte den slik at ikke ville dyr kom nær den.
Mens foreldrene satt der, falt en død ravn ned ved deres side. En annen ravn kom, den tok tak i den døde kroppen, den laget et hull i jorda og gravla den døde ravnen. Adam så dette og han tenkte: Jeg vil gjøre slik fuglen gjør. Så laget han et hull I jorden og gravla Abels kropp i det hullet. Ravnen fikk belønning for å ha lært menneskene dette, de skulle alltid klare seg og aldri mangle noe.

Comments

comments