Glimt av den romerske fortellerfestivalen

Den syvende utgaven av Romas internasjonale fortellerfestival er over. Tiltross for det navnlige inntrykket er festivalen liten og drevet fram av frivillige som arbeider døgnet rundt som både billettselgere og oversettere og fortellere. I motsetning til tidligere festivaler, syntes jeg denne var dårligere besøkt. Men de har opparbeidet seg en liten fast gruppe med lyttere som alltid stiller opp. Festivalen virker litt uorganisert og ting blir planlagt litt i siste liten, forestillingene er alltid forsinkede. Men det er en struktur i det uorganiserte. Festivalen har noe som mange festivaler mangler, et entusiastisk engasjement og et godt fellesskap. Og der trives jo fortellingene godt. Man får en følelse av å framstå som en liten stjerne i det lille miljøet.

I Roma har jeg delt leilighet med det svenske radarparet Anders og Johan, de også der for å opptre på festivalen. Dette har ført til utallige latterkramper og gode faglige diskusjoner. Det har vært en sann glede å lete etter en kald øl på nattestid sammen med dem. Ja, det har blitt sene kvelder. De siste forestillingene var ferdige godt over midnatt. Natt til i dag la jeg meg ikke før 4. De svenske guttene skulle dra med et altfor tidlig fly, så for de var det ingen vits i å legge seg.

Varmt – det var vært utrolig varmt. Det er vanskelig å puste inn når asfalten varmer deg nedenfra og sola treffer seg som en kanonkule. Øynene svir av det sterke lyset som blir reflektert av hvite vegger på festivalområdet. Jeg har erkjent for meg selv at jeg er sånn midt i mellom menneske, jeg liker verken det altfor varme eller det altfor kalde. I det minste har jeg fått litt sommer, om den ikke skulle komme til Norge.

Mitt eget arbeid her nede er også midt i mellom. Jeg føler ikke jeg har ytt mitt aller beste. Til hovedprogrammet slo jeg sammen noen fortellinger jeg allerede hadde inne og det ga egentlig ingen god dynamikk. Alt blir simultan oversatt og det gjør også noe med dynamikken, spesielt om oversetteren har en helt annen energi enn deg selv. Kurset var deltakerne fornøyd med, og de ønsker mer. Men jeg ønsker ikke å undervise så mye når jeg har oppdrag. Jeg har klart å utvikle et godt gjennomarbeidet konsept når det gjelder norrøn mytologi som stadig blir etterspurt at internasjonale fortellere og det er jo storartet. Men…. tja….

Jeg har hørt en rekke fortellere her ned, de fleste på italiensk, men der har jeg bedt om referat på forhånd slik at jeg kunne følge fortellingene. Når det fortelles folkeeventyr er det som om fellesmotivene trenger igjennom språket og jeg forstår hva som skjer. Da kan man høre en times forestilling på italiensk. Og det forunderlige er at slike lyttersituasjoner forløser egne ideer.

Det har alt i alt vært en storartet opplevelse å være i Roma igjen og jeg håper på en ny runde hvor jeg kan være litt mer forberedt neste gang.