Glimt fra Beja i Portugal

Fra torsdag til søndag oppholdt jeg meg i Beja for å være med å avslutte EU prosjektet Tales. Dette ble gjort i form av en konferanse som besto av ”keynote” innlegg, kurs og fortelling. Deltakere var primært portugisiske lærere, samt de vi hadde tatt med som gjester. Jeg hadde med meg fortelleren og lærer i VGS, Silje Mjelde Refsum. Et hyggelig reisefølge, selv om vi fikk en trøblete tilbaketur hvor jeg hisset meg veldig opp med gråtkvalt stemme framfor et flyselskap. Silje beholdt roen. Dette skal jeg skrive om i morgen.

Det var en portugisisk fortellerforening som hadde ansvar for å arrangere konferansen, de gjorde de med stort tålmod og sjenerøsitet. Byen selv hadde lånt bort konferanselokaler helt gratis, museer ble åpnet for oss og familier åpnet sine familierestauranter. Vært var dampende varmt og Jan (mine gode venninne) og jeg, to middelaldrende jenter med ekstra vekt, gikk langsomt opp bakkene. Det var godt vi hadde hverandre.

Timing, portugisere har en helt annen oppfattelse av tid, klokken ni er ikke ni, det er nærmere ti. Noe som er veldig forvirrende når du har internalisert en streng klokketid. Jeg slet med eget kurs da jeg ikke visste når jeg egentlig skulle slutte.

Bacalao, vi spiste bacalao til lunsj og middag, hver dag. Hver restaurant har sin variant som måtte serveres med importert fisk fra Norge. Jeg er dødens lei av fisk, saltet har trengt igjennom kroppen og jeg tror jeg strengt tatt har fått gjeller.

Hotellet, vi bodde på et helt fantastisk hotell. Da vi ankom torsdag kveld var det som om å gå inn i middelalderen, hotellet, et oppgradert kloster med eget basseng og tydelig fokus på en melankolsk åndelighet.

Oppholdet var herlig!