Jeg skriver ned drømmene mine. Dette begynte jeg med rett over nyttår. Jeg kan ingenting om drømmetydning, jungianske arketyper eller lignende. Jeg er mest interessert i hvordan drømmene konstruerer motiver og hvor drømmene behandler tid og sted. Jeg skriver ned drømmene for å se om jeg kan bruke det inn i konstruksjonen av min fortelling. Jeg har merket meg noe. Det er en til to karakterer, foruten meg selv, som går igjen i flere av drømmene. Jeg opplever meg selv som en observatør til handlingene som foregår i drømmene. Og jeg drømmer mer intenst om jeg ser mye på TV-serier. Det siste høres kanskje litt prosaisk ut, men det er en realitet jeg bare må erkjenne.
En Sufi fortelling fra Midtøsten
Mula kom over en klagende mann som gikk langs veien til byen. «Hva er galt?» spurte han. Mannen holdt opp en fillete sekk og stønnet, «Alt jeg eier i denne vide verden fyller knapt denne elendig, elendig sekken.» «Synd», sa Mula, og så snappet han sekken fra mannens hender og løp nedover veien med den.
Etter å ha mistet alt, brøt mannen ut i en gråt mer elendig enn før og så fortsatte han å gå.
I mellomtiden løp Mula raskt rundt svingen og plasserte mannens sekk midt i veien hvor den andre måtte komme gående. Da mannen så sin sekk stå veien, lo han av glede, og ropte: «Min sekk! Jeg trodde jeg hadde mistet deg!» Tittende gjennom buskene, humret Mula og tenkte «Så enkle er livets store gleder.»