Da Isak og jeg besøkte “Tower of London” i sommer ble jeg overrasket over å finne en fortelling jeg ikke kjente til. Det “vandret” nemlig en isbjørn der i form av en skulptur. Kanskje gaven, som skulpturen illustrerte, var en opprinnelse til fortellingen kalt “Kjetta på Dovre”, en fortelling som handler om en mann som vandrer med en kvit bjørn (kjetta) som skal gis som gave til kongen av Danmark.

Det viser seg nemlig at på 1200 tallet vandret det to isbjørner (ikke samtidig) rundt på “Tower of London”. Dette var gaver til Kong Henrik 3 fra den norske kongen Håkon 4 Håkonsson. Det er gode dokumentasjoner på at den ene isbjørnen var en gave fra den norske kongen, og at den andre isbjørnen som ble gitt 35 år senere også sannsynligvis var en gave fra Norge. Disse gavene var gitt for kanskje å få både leiesoldater og lånt penger til kamper Norge hadde mot Danmark.

Det skal ha vært imponerende gaver, fordi isbjørn i motsetning til brunbjørn, ble opplevd som noe eksotisk.

Kvitebjørnen i folkeeventyret kalt Kvitebjørn Kong Valemon understreker det eksotiske ved dette dyret. Kan den fortellingen også ha noe med dette å gjøre?
Kong Håkon har selv en kjent bakgrunn som den gutten som birkebeinerne fraktet på ski for å redde i den borgerkrigen som foregikk i Norge.

På den måten flettes fortellinger sammen i et nettverk av fakta og fiksjon og det er det som jeg syns er noe av det mest fascinerende ved fortellingens liv og leven. Det blir lånt litt her og der og dermed oppstår det noe nytt som man kan drømme seg bort i.