Det var en gang en konge som levde ved en elvebredd. Hver dag når kongen satt i sin hall, kom det en munk til han med en frukt som gave. Kongen ga frukten til skattemesteren som sto nærmest kongen. Slik passerte tolv år.
En dag kom munken som vanlig og ga kongen en frukt. Denne dagen ga kongen frukten videre til en apekatt som hadde forvillet seg inn i hallen. Apekatten tok frukten, delte den og en edelstein falt ut av frukten. Kongen så den, plukket den opp og spurte skattemesteren: «Hvor har du gjort av all frukten som munken har gitt meg? Jeg ga de til deg.»
Skattemesteren skalv av skrekk og sa: Deres majestet. Jeg kastet frukten ut av vinduet. Jeg skal straks se etter den.» Dette fikk skattemesteren tillatelse til. Han sprang ut og var snart tilbake. “Deres majestet, frukten har forsvunnet, men tilbake ligger det en stor hug med edle stener, rubiner og diamanter.»
Hver dag hadde kongen tatt imot en rik gave, men slik er det, han hadde aldri sett det.
Denne fortellingen er introduksjonen til en lengre fortelling som består av en rekke dilemmaer.