Det var en gan en beduin og hans sønn som var på jakt. Mannen fikk øye på en gaselle. Han forlot sitt barn og fulgte gasellen. Men et monster, en hun-ghoul kom svevende ut av intet og spiste barnet.

Da faren kom tilbake, kunne han ikke finne sin sønn. Han forsto at barnet måtte være død. På veien hjem, gikk han forbi en hule og fikk øye på monsteret som danset av glede. Han skjøt henne, åpnet magen hennes, og fjernet liket av sønnen. Han pakket liket inn sin kappe, og bar det hjem.

Da han kom hjem, fortalte han sin kone at han hadde en gaselle, men det kunne bare bli kokt i en gryte som aldri hadde blitt brukt i et måltid av sorg. Kona gikk for å finne en slik gryte. Men hvor enn hun kom, fortalte folk om sine sorger og tap. Og hun sørget med dem. Da hun kom hjem, fortalte hun mannen at det ikke fantes en gryte, det fantes ikke et hjem som ikke hadde opplevd sorg.

Mannen sa til sin kone: ”Nå er det vår tur til å lage et måltid i sorg. Dette er gasellen.” Så brettet kappen til side.

Arab Folktales, translated and edited by Inea Bushnaq (New York: Pantheon, 1986).

Comments

comments