Det var en vakker gårdskone og hun fikk ikke fred fra verken fut, eller skriver eller prest. Hun og mannen planla at de skulle be dem komme en kveld. Først kom presten. På forhånd hadde hun gjort i stand tre kar, et med tjære, et med dun og et med vann. Presten ville ligge med henne. «Jeg ligger ikke med noen som ikke har vasket seg først,» sa hun. «Hva skal det bety? Er ikke jeg likeså ren som deg?» sa presten. «Jeg gjør det ikke annerledes!» sa hun. Da hoppet presten opp i det første karet. «Her er det tjære, her er det tjære!» sa presten. «Det var ikke det karet jeg mente. Jeg mente det som står her,» sa hun. Så hoppet presten i karet med dun. «Her er det fjær, her er det fjær!» ropte presten. «Så hopp i karet med vann og vask deg,» sa hun. Presten hoppet i karet med vann. Men da hadde tjæra satt seg fast og det var umulig å få av. Brått banket det på døra. «Fy, fy, inn i bakerovnen og gjem deg!» sa kjerringa. Presten krøp inn i bakerovnen.

Nå kom skriveren inn og han ville ligge med henne. «Jeg ligger ikke med noen som ikke har vasket seg først,» sa hun. «Hva skal det bety? Er ikke jeg likeså ren som du?» sa skriveren. «Det er slik jeg gjør det,» sa hun. Så hoppet skriveren opp i karet med tjære. «Her er tjære, her er tjære!» skrek han. «Det var ikke det karet jeg mente, det var det andre,» sa hun. Så hoppet han opp i dunkaret. «Her er det fjær, her er det fjær!» skrek han. «Hopp i vannkaret og vask deg,» sa hun.

Skriveren hoppet i vannkaret, da klinte dunen seg inn i tjæra. I det samme banket det på døra. «Fy, fy, inn i bakerovnen og gjem deg!» sa kjerringa.

Skriveren krøp inn i bakerovnen og der satt presten. «Å sitter vår sogneprest her? Her ser vi vår siste dag,» sa skriveren.

Nå kom futen inn i stua, og han også ville ligge med gårdskona. «Jeg ligger ikke med noen som ikke har vasket seg først,» sa hun. «Hva skal det bety? Er ikke jeg likeså ren som du?», sa futen. Det var slik det var svarte hun. Da hoppet futen i tjærekaret. «Her er tjære, her er tjære!» skrek han. «Ja, det var ikke det karet jeg mente,» sa hun. Han hoppet opp i karet med dun. «Her er fjær, her er fjær!» ropte han. «Hopp i vannkaret og vask deg,» sa hun. Han oppet i vannkaret og fikk riktig klint dunene fast.

I det samme banket det på døra.

Fy, fy, inn i bakerovnen og gjem deg,» sa kjerringa. Futen krøp inn i bakerovnen og der satt presten og skriveren. «Å, sitter vår sokneprest og vår sorenskriver her?» sa futen. «Her ser vi vår siste dag,» sa han.

Det var mannen sjøl som kom inn. Han tok til å nøre på varmen og stappet dott i pipa og ville røyke dem i hjel. Men så tok de til å be, og de slapp ved å betale hundre daler hver. Etter den dagen fridde de ikke mer.

Kilde
Bø, O., Grambo, R., Hodne, B., & Hodne, Ø. (1982). Norske Eventyr. Oslo: Det Norske Samlaget.

Comments

comments