For lenge siden var det en konge som en dag var ute og gikk da han så en ung vakker kvinne ved navn Manja. På den tiden var det slik at når en konge ville noe, adlød alle. Kongen han ville straks gifte seg med den vakre kvinnen. Han dro hjem og sendte bud på hennes foreldre. Han fortalte dem at han ønsket å gifte seg med deres datter. Foreldrene var lykkelige over denne nyheten. Og snart ble det gjort istand bryllup.
Manja hadde et stort arr på magen som kongen ikke var klar over. En dag var det en gammel kone som fikk vite dette og spredte rykter om at den nye dronningen ikke var så perfekt allikevel. Og snart visste alle dette. Blant kongens tjenere var det en som het Kuma. Kuma visste råd og ba Manja om å kjøpe hvit mais og så skulle han lage en medisin som ville få arret til å forsvinne. Dette ble gjort og arret forsvant.
Kongen likte ikke ryktene som var spredt av den gamle kona. Kongen inviterte alle i landsbyen for at de skulle se om Manja hadde et arr. Mange mennesker kom og mange gamle koner som elsket rykter og sørget for at disse ble spredt videre. Altså dagens ”Se og hør”. Etter en stund kom det ut en gruppe med mennesker og blant dem gikk Manja.
Vakre Manja bar på seg mange lag av stoffer. Følget hennes begynte å synge og hun begynte å danse og mens hun danset, hev hun av det ene stoffet etter det andre, helt til hun sto nesten helt naken framfor alle som var tilstede. Alle ble skuffet. Det var ikke et eneste arr å se. Folk snakket seg i mellom og sa: ”Den gamle sladrekjerringen skulle drepes, for hun kan ikke tie stille og skaper løgner som hun sender rundt.” Det var bare det at ingen visste hvem av de eldre hun var.
Kongen ga ordre til at alle de gamle konene ble samlet i midten av landsbyen. Der ble de brent alle som en.