Det var en gang en gammel fattig mann som gikk i skogen for å samle grener og kvister. Han hadde laget et stort knippe og han hadde fått det opp på ryggen og tok til å rusle hjemover til det vesle huset sitt. Men han ble så trett der han gikk, at han slapp knippet ned på marken og satte seg ved siden av.
«Å, jeg er et stakkars menneske,» sukket han. «Bare Døden ville komme og befri meg fra verdens sorg og jammer.» I samme øyeblikk sto Døden foran ham og sa: «Du kalte på meg. Her er jeg. Hva vil du meg?»
«Å, jeg er et stakkars menneske,» sukket han. «Bare Døden ville komme og befri meg fra verdens sorg og jammer.» I samme øyeblikk sto Døden foran ham og sa: «Du kalte på meg. Her er jeg. Hva vil du meg?»
å hjelpe meg med å løfte dette knippet opp på ryggen min så jeg kan komme meg hjem igjen?»
Fabelen er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985