En skikk fra Telemark forteller at om du var ugift og virkelig ville utfordre skjebnen, som en slags ekstremsport i dating, skulle du få se på julekvelden hvem du kom til å gifte deg med. Det fortelles at en mann med navn Tomas gjorde dette.
Tomas var på julefeiring hos søsteren sin Åste og hennes mann. Ekteparet hadde nå lagt seg. Tomas fikk ikke sove, Tomas var ensom og han savnet egen familie å feire jul med. Tomas var nysgjerrig på om han noensinne kom til å bli gift. Tomas satte seg ved bordet. Han gjorde det han kjente til men som han ikke burde gjøre. Framfor seg satte han tre skåler og hver skål fylte han med litt øl. Så sa han fadervår baklengs.
Deretter satt han helt stille. Og i denne halvmørke stillheten, uten en eneste lyd, kom det gående en jente, en ung kvinne gjennom rommet. Tomas kjente henne ikke, han hadde aldri før sett henne. Kvinnen som var kledd i hvitt, som om hun gikk i nattlinne, løftet en av skålene og drakk øl. Hun satte fra seg skålen gikk og var brått borte.
Deretter satt han helt stille. Og i denne halvmørke stillheten, uten en eneste lyd, kom det gående en jente, en ung kvinne gjennom rommet. Tomas kjente henne ikke, han hadde aldri før sett henne. Kvinnen som var kledd i hvitt, som om hun gikk i nattlinne, løftet en av skålene og drakk øl. Hun satte fra seg skålen gikk og var brått borte.
Tomas så at ølet i skålen hadde minket. Han sprang til døren, åpnet den. Det var nysnø ute og ikke et fotspor å se i snøen. Det eneste der ute var katten som satt sammenkrøpet på trappa. Så hørte Tomas en dur i mørket, en dur som fikk katten til å smette inn og Tomas til å raskt lukke døren.
Tomas traff ikke kvinnen og glemte det hele etterhvert. Så traff han en kvinne som han fridde til. På bryllupet kom konas slektninger og blant dem var det en kvinne Tomas syntes han hadde møtt før. Han kunne bare ikke huske hvor. Tomas’ kone levde ikke lenge. Så sagnet forteller at Tomas giftet seg med henne han hadde sett og sammen levde de. Barn fikk de aldri, det var vel betalingen for å ha sett inn i framtiden.