En dag syntes froskene at de ikke levde i et samfunn med orden og dette gjorde dem triste. De sendte derfor en sendebud til den mektigste guden Zevs og ba han om en konge. Zevs som merket at de var dumme, kastet ned en trestokk til dem, det var kongen. Da froskene hørte hvor forskrekkelig det plasket da trestokken falt i vannet, ble de så redde og gjemte seg nede på bunnen av dammen.
Da de merket at stokken lå stille og ikke gjorde dem noe, krøp de opp igjen og tittet på den og snart følte de en slik forakt for stokken at de krøp opp på den og satte seg på den. De syntes det var en dårlig konge som lot dette skje. De sendte et nytt sendebud til Zevs og ba om en ny konge, for den forrige var en riktig slappfisk. Da ble Zevs sint opp dem og ga dem storken til konge. De var en konge med kraft, for han har spist opp sine undersåtter like til i dag.