Keiseren kalte på sine 7 barn og sa: ”Jeg vil at dere skal løse en oppgave for meg. Og den som klarer oppgaven best, vil engang bli keiser når min tid er over.” Så ga hvert av de 7 barna et frø, og han ba dem bruke det på best mulig måte.
Alle barna sprang av sted og plantet sine frø i krukker. Så pleide de frøene på best mulig måte. Da tiden var inne, kom de til keiseren, bærende på vakre blomster i krukkene. Den ene blomsten var vakrere og mer utsøkt enn den andre. Det var bare et av barna som ikke hadde fått det til. Han sto der gråtende med en helt tom krukke.
Keiseren så på barna og sa: ”Det er vel og bra med blomstene, og jeg er stolt av hva dere faktisk har fått til. Men det er feil. For dere fikk alle i hånden et kokt frø, som umulig kunne vokse!” Det var kun det gråtende barnet som fortalte sannheten om frøet. Keiseren valgte han til å bli den neste keiser, fordi et folk trenger en leder som ledes av sannheten.