En mann gikk ut i skogen for å finne ved. Han lette etter et tre han kunne felle, men fant ikke noe som passet. Tilslutt steg han opp på en høy fjellknaus, og derfra så han et tre som han likte. Så tok han en stor stein og rullet den ned mot treet. Steinen skremte opp en hjort som lå i krattet og sov. Hjorten styrtet dypere inn i tykningen og løp på en bøffel. Bøffelen ble redd og stormet bort gjennom skogen. Der var det en mann som var på jakt. Da bøffelen fikk øye på han, drepte den ham.
Ikke før mannen var død, så slo åtselgribbene ned på ham. Da folk så gribbene saml seg i luften, skyndte de seg til for å se hva som var skjedd. De fant den døde mannen, men kunne ikke se hva som hadde voldt han døden. De sto omkring liket og sprute hverandre: ”Hvorfor ble denne mannen drept?”
Med ett fikk de øye på bøffelsporet. ”En bøffel har drept ham,” sa de. ”Men hvor kom bøffelen fra+” De fant ut at den måtte være kommet fra krattet. ”Hvorfor kom den fra krattet?” Da oppdaget de sporet etter hjorten. ”Hvorfor kom hjorten som kremte opp bøffelen?” Den kom inne fra krattet. ”Men hvem skremte opp hjorten?”
De fikk øye på den store steinen og spurte hverandre: ”Hvorfra kom denne steinen som gjorde hjorten så redd?” ”Fra fjellknausen deroppe”, lød svaret. ”Og hvem var det som satte steinen i gang?” ”Et menneske som ville felle et tre og rullet den store steinen mot det.”
Og de sa til hverandre: ”Hvorfor skulle han felle nettopp dette treet? Det var en mengde andre trær i skogen. Hvorfor skulle han forstyrre tingenes ro?”