Fra Roma

Som vanlig er jeg altfor tidlig ute på flyplassen. I dag var jeg på flyplassen kl. 0900 og flyet går ikke før kl. 1300. Jeg har panikk for å være for sen, at det skal være for sent. Da er det like greit å skrive et innlegg til bloggen mens jeg sitter og venter på å få sjekket inn. For øvrig har jeg tenkt å redusere innleggene på bloggen, så den ikke bare består av bla bla fyll, men litt mer vettuge innlegg. Ideen er at det skal komme ut et innlegg hver femte dag. Jeg får se om jeg klarer å holde meg til det, det har jo også blitt en besettelse å legge ut et innlegg hver dag.

Uansett, jeg sitter som nevnt på flyplassen i Roma, for tidlig ute. En dårlig egenskap når man arbeider med Paola som er notorisk for sent ute. Paola er et makeløst drivjern, oppvakt, klok, vakker, streng, bestemt. Vi har kjent hverandre siden 2008 og hun driver fram et fortellermiljø i Roma med streng hånd, men også empati og engasjement. Nå arbeider hun for å få muntlig fortellerkunst inn på en prestisje teaterhøgskole i Roma. Et sted hun selv en gang i tiden studerte. Det er derfor jeg er i Roma, selv om jeg er usikker på å at det var så lurt. Det første steget er at hun får arrangere et pilotkurs for nyutdannede skuespillere og dramaturger. Kurset har tre moduler, hvor Paola henter inn internasjonale gjestelærere til hver modul. Jeg har undervist i modul nummer 2.

Ideen var at vi skulle undervise i puljer, noe jeg var ganske skeptisk til. Jeg liker å drive fram et undervisningsopplegg selv uten å måtte forholde meg til andre lærere. Men det var slik Paola og Davide ønsket det, de to andre lærerne og drifterne av ideen/pilotkurset. Den første undervisningsdagen var tung og ikke i flyt og den understreket min skepsis. Vi har forskjellige måter å nærme oss materialet på og i tillegg skulle jeg bidra med norrønt, noe som er fremmed for mange, de unge italierenes nærmeste referanse er Neil Gaiman, og det gjelder de som er spesielt interesserte. Dessuten underviser Paola og Davide kun performativt, mens jeg også liker å bruke metoder hvor de må arbeide med struktur og språklige elementer.

Uansett, andre dag løsnet det, vi fant en form hvor vi kunne følge opp hverandres opplegg med innspill. Vi arbeidet på gulvet fra 1000 – 1700 hver dag og jeg la bort alle mine planer om det strukturelle. Det er godt å få et fagfelleblikk på seg selv, noe som gjorde at jeg skjerpet meg og til og med fikk laget noen nye øvelser som jeg kan bruke videre.

Tredje dag var glitrende, alle var trygge og kunne legge mye av seg selv inn i arbeidet. Til den siste visningen var det mange gode elementer og flere av studentene ble bitt av tanken på å drive med muntlig fortellerkunst.

Nå ser jeg fram til å komme meg hjem. Det er mange lyder og fakter i Roma. Og så er de så sosiale, mat skal spises sammen og de ser helst ikke at du er alene. Jeg elsker å være alene og betrakter undervisning og opptreden som å være sosial nok!