Ja, dette er en rapport – en liten rapport fra Orlando i USA. En sterk smak av sommer, veldig etterlengtet, men også rimelig varmt. Anne, Randi og jeg reiste fra Norge mandag forrige uke. Det var en turbulent reise fra Norge til Island, hvor vi skulle bytte fly videre til Orlando. Det var veldig turbulent, som skrevet, fryktelig turbulent. Det var blåste så kraftig at da vi landet, fikk vi ikke forlate flyet for vindkastene var for sterke. Vi ble sittende inne på flyet, jeg skal ikke si en full time – det føltes som en full time. Vi var jo redde for at det andre flyet videre til USA skulle gå fra oss. Men selvfølgelig, når vi var inne på flyet så kunne jo ikke det andre fly lette. Vi rakk flyet.

Den andre og lengste del av reisen gled fint, bortsett fra at det var et skuffende lite fly, altså vanskelig å få noe søvn. Vi ble møtt av varmen i Orlando og et rimelig mutt grensepoliti. Men vi skal ikke klage, vi kom oss inn. Dagen før hadde ingen av oss testet positiv på Covid og ESTA hadde akseptert vår innreise, så alle papirene var på plass. Hotellet hvor konferansen skulle avholdes ligger i nærheten av flyplassen, og en liten buss plukket oss opp og omsider fikk lagt oss på våre rom og sovet til vi våknet tirsdag.

Hotellet har omgitt seg med grønt, en liten innsjø med alligatorer (eller en liten alligator – ryktene var mange), parkområde, kjøkkenhage, fugler med lange bein eller hals eller begge deler og firfisler som kravler rundt på trær og bakken, samt et basseng som vi selvfølgelig brukte.

Tirsdagen handlet om å forberede «paperet» for Høyskolen i Kristiania, som vi skulle delta på fra Orlando. Vi strømmet oss til noen deltakere som satt i en liten sal i Oslo. Deretter vandret vi av gårde, ut i varmen, for å finne strøm adaptere som to av oss hadde glemt å ta med og ikke minst mat å spise. Det var dyrt, på hotellet og for øvrig ellers. Overraskende dyrt, selv for en nordmann og mens vi vi var der, så vi hvordan prisen steg.

Onsdagen åpnet konferansen, jeg satt i foajéen og så hvordan det strømmet på med mennesker i alle slags størrelser, fasonger og kjønn og ikke-kjønn. For en bukett av mangfoldighet som konferansens tema tiltrekker seg. Dette er en årlig konferanse som omhandler Science Fiction, folklore og Fantasy – og i lys av konferansen er dette et bredt tema, som trekker til seg forfattere og akademikere. Temaet jeg hørte gå igjen da jeg deltok på de ulike bidragene var det menneskelige, at denne sjangeren får fram det menneskelige og at dette i vår tid er særdeles viktig. Jeg skulle ønske det fantes noe tilsvarende i Norge, men jeg tror ikke science fiction har et akademisk fokus i Norge, det er vel knapt en litterær sjanger. Jeg antar at det er noe bedre innenfor Fantasy, mens folklore er i en bølgedal?

Onsdagskveld lyste mobilen gult og ga fra seg en skrekkelig lyd. Jeg har ikke opplevd lignende. Det var en varselmelding om orkan og beskjed om at jeg måtte komme meg i sikkerhet. Jeg lå da i senga og kom meg ut av rommet og ned i lobbyen, hvor folk tuslet stille rundt. Det var altså bare meg som hadde fått panikk. De i resepsjonen sa jeg bare kunne gå tilbake til rommet, uværet var ikke i nærheten.

Dagen etter var vår dag. Vi skulle i ilden og jeg var nervøs, slik det skal være. Vi gjorde i stand rommet vi skulle presentere i, øvde og gjennomførte med gode tilbakemeldinger. Deretter deltok vi på resten av konferansen, som var kreti og pleti, bokstavelig talt. En akademisk paper har fått en form som fungerer dårlig for mange av oss, spesielt når den som foredrar niholder i sitt manus og ikke kaster et blikk ut av det velskrevne manuset. På den ene siden kan jeg forstå hvorfor dette har oppstått, tidsrammen er streng og man er redd for å gå utenfor tiden, så man lager et manus som tar nøyaktig 20 minutter. Man øver på ordene, men ikke formidlingen. De fleste var dessverre slik, men det fantes absolutt høydepunkter i dette her.

Fredagen fortsatte som torsdagen, men denne dagen var vi med på felleslunsjen. Det var god mat og mer enn nok, samt at vi fikk utdelt bokpakker. Fredag ettermiddag var et høydepunkt med et panel bestående av blant annet forfatteren Ted Chiang (filmen Arrival) og Jason Brown (produsent av blant annet The Witcher), samt noen akademikere som diskuterte TV – serier og sjangeroverskridelser.

Lørdag var hjemreisedag. Men jeg fikk med meg to programmer, før vi satte kursen mot flyplassen etter veldig givende dager. Jeg er inspirert, har økt kunnskap og fornøyd med det vi deltok på og i og med.

Comments

comments