Jeg opplever våren som noe som bringer noe nytt. Det er som om verden gjenskaper seg selv. Derfor har jeg i dette innlegget valgt ut noen fortellinger om nettopp skapelse, til ære for våren. Og kanskje for noen en trøst bort fra vanskelige nyheter.
Når du klipper på titlene kommer du til selve fortellingen.
Jeg begynner med fortellingen om hvordan Afrodite ble skapt, en gresk myte om hun som senere skulle bli kjærlighetens gudinne.
Dette er det som kan kalles en etiologisk fortelling, en fortelling som forklarer hvordan verden er slik den er og som innvolver en karakter fra kristendommen eller Bibelen.
Mange og store ord fyller ikke opp kurven
Den afrikanske fortellingen handler om dyrene som ønsker å bli mer lik menneskene, dette får de mulighet til, men de klarer å spolere sin ene sjansje.
Nok en afrikansk fortelling, denne forteller jeg selv. Fortellingen er om skilpadda og hvorfor den har blitt som den har blitt.
En fortelling om hvordan myggen har blitt som den har blitt, da spesielt hunnmyggen.
Kongen i månen
Dette er et folkeeventyr som kanskje har en rest av tro på det fantes noen på månen.
Nok en fortelling om katten og hvorfor ting henger sammen. Det er faktisk mange fortellinger om katter og det kan være at det skyldes det lange forholdet mellom katt og mennesket.
Brytekampen
Ja, her er det også en fortelling om hvorfor katten er ved menneskets side.
En kort fortelling om hvorfor vi mennesker stadig søker.
Avslutningsvis en fortelling om hvorfor anda svømmer.