Men over til fortellingen. Kilden er “Myths and legends” av Anthony Horowitz.
Å reise, fordi du liker det eller fordi du må flykte kan være både en fryd og fare. Og det finnes veier du egentlig aldri burde oppsøke. En av disse veiene, førte til Aten. Om du var på vei til Aten, på en bestemt vei, kunne det være at du kom til å treffe han. Han var en eldre herre, eller for å si det rett ut, han var en olding. Om du traff på han, ville han smile mildt til deg og du ville tro at han ikke kunne gjøre en flue en fortred. Han var en vennlig gammel mann som levde i et gammelt slott. Han ville nok si til deg at veien til Aten var lang og siden det allerede var langt på dag, kunne du få bli med han hjem og overnatte der. Så ville du følge han til hans store slott og han ville servere deg en vidunderlig middag og nok å drikke, gjerne vin. Du ville brått kjenne trettheten komme over deg og du ville lengte etter en seng, en deilig seng. Men der ville du ta feil, så grusomt feil. For om du så sengen, ville du raskt våkne og rømme så fort du maktet.
Sengen så nemlig slik ut: i den ene enden ville det være et tau og en tromme, i den andre en sylskarp sag. Om det viste seg at du var for kort for sengen, ville Procrustes, som oldingen het, binde deg fast og strekke deg slik at du passet akkurat i sengen. Om du var for lang, ville han kutte av deg dine føtter eller ben, avhengig av hvor lang du er. Uansett, dette var en seng ingen våknet opp i.
Det var ikke få omreisende som aldri kom fram etter at de hadde vært på besøk his Procrustes. Heldigvis ble helten Tesevs en gang invitert dit. Resultatet var at Procrustes selv ble lenket til sin seng. Men om han ble strukket eller forkortet er det ingen som kjenner til.