Den nordlige norske forfatteren tar opp et lignende tema i fortellingen om prinsessen som gikk til jordens hjerte. En jente ser hvordan sorgen fortærer hennes far, kongen, og hun bestemmer seg for å kurere ham for hans altoppslukende sorg. Bare dypt i jordens hjerte, finner hun det eneste som kan hjelpe ham. Barnas lojalitet overfor sine foreldre er sterke, og denne kraften hentes fram i fortellingen. Men barn kan ikke kurere sine foreldre fra det aller verste, nemlig døden. En tidligere student brukte eventyret «Jack og døden» eller «døden i nøtta”, som grunnlag for behandling av sorg etter at barna hadde mistet foreldrene sine i kreft. Historien forteller om Jack som fanger døden når han kommer for å hente Jacks mor. Men å fange døden har sine konsekvenser, hele skaperverket «tar en pause», nå kan alt leve evig. Det er smertefullt å leve evig, forteller fortellingen oss. Det spiller ingen rolle om du er gammel eller syk, evig må du leve. Jack slipper heldigvis døden løs igjen.
Disse historiene har en viktig funksjon, de gir oss nøklene til betydningen av å forstå våre erfaringer, og dette er kanskje den viktigste «placeboeffekten»