I eventyr og myter presenteres fantastiske løsninger på en rekke problemer som barnløshet og til den faktiske død. Hvor mange fortellinger finnes det ikke om gamle konger som ønsker livets vann? Under det hele ligger et paradoks, for sønnen som bringer ham livets vann vil arve tronen, mens kongen ønsker livets vann for å forlenge sitt eget liv. Som oftest forsvinner de to eldste sønnene ut av fortellingens evighet fordi de ikke lyttet til de råd som ble gitt dem på veien, mens den yngste sønnen tar seg tid, og kan bringe sin far hva han ønsker. Den nordiske sagaen gir en langt mer grusom versjon gjennom kong Aun, kong Aun ofret sine egne sønner og for hver sønn forlenget han sitt eget liv med 10 år. Til slutt er han så gammel at han må mates gjennom et horn, før han endelig dør av aunsott eller alderdom. Dette ønsket om ungdom og lang levetid er ikke noe nytt, det 5000 år gamle eposet om Gilgamesj handler om jakt på evig liv. De norrøne gudene spiser epler for å holde seg unge, og det finnes ingen verre krise enn den dagen de oppdager at eplene er borte.

Den nordlige norske forfatteren tar opp et lignende tema i fortellingen om prinsessen som gikk til jordens hjerte. En jente ser hvordan sorgen fortærer hennes far, kongen, og hun bestemmer seg for å kurere ham for hans altoppslukende sorg. Bare dypt i jordens hjerte, finner hun det eneste som kan hjelpe ham. Barnas lojalitet overfor sine foreldre er sterke, og denne kraften hentes fram i fortellingen. Men barn kan ikke kurere sine foreldre fra det aller verste, nemlig døden. En tidligere student brukte eventyret «Jack og døden» eller «døden i nøtta”, som grunnlag for behandling av sorg etter at barna hadde mistet foreldrene sine i kreft. Historien forteller om Jack som fanger døden når han kommer for å hente Jacks mor. Men å fange døden har sine konsekvenser, hele skaperverket «tar en pause», nå kan alt leve evig. Det er smertefullt å leve evig, forteller fortellingen oss. Det spiller ingen rolle om du er gammel eller syk, evig må du leve. Jack slipper heldigvis døden løs igjen.

Disse historiene har en viktig funksjon, de gir oss nøklene til betydningen av å forstå våre erfaringer, og dette er kanskje den viktigste «placeboeffekten»