Den store læremesteren i muntlig fortellerkunst er fortellingen selv. Den kan sees på som et område hvor koden til forståelse, språk og uttrykk ligger.
Det heter seg at en forteller velger ikke fortellingene, men fortellingene velger deg. Dette er ikke noe hokus pokus, for noen fortellinger ”trigger” noe i deg og gir deg et inntrykk. Regelen er at du velger noe du har lyst til å fortelle. Valg av fortellinger kan etter hvert tilhøre en bestemt kategori eller et tema og er i mange tilfeller avhengig av ytre omstendigheter som oppdrag eller andre opplegg. Du kan skape din egen fortelling, eller velge en du har hørt eller som er skrevet eller nedtegnet. Det som er viktig er at fortellingen oppfyller dine egne og ditt publikums behov. Når du skal begynne søken etter fortellermateriale, kan du tenke på følgene:
Din egen stil
Livsholdning
Hva du føler deg komfortabel med
Publikums alder – Veldig generelt kan du si at yngre barn liker fortellinger med klar intrige og handling.
Type publikum
Det sosiale og intellektuelle nivået til publikum
Har du et 40 minutters oppdrag kan det i mange sammenhenger lønne seg å operere med flere korte fortellinger fremfor en lang når du er nybegynner. Det er ikke alltid lett å sette sammen et program, en grei liten huske regel er ha ha – aha – amen. Det vil si du begynner med korte, morsomme fortellinger og avslutter med de med litt større mytisk innhold. Det vanskelige for en forteller er å bli bedt om å fortelle en bestemt fortelling til en bestemt situasjon da det ikke er sikkert at fortelleren liker fortellingen. Den ideelle fortellersituasjonen er når fortelleren har et såpass stort materiale slik at hun kan legge til rette for de som er der. Etter hvert som repertoaret øker vil det være lettere å velge fortellinger ut fra ”her og nå” situasjonen.
For meg personlig er det ideelle når det er en tydelig samklang mellom mitt eget liv og de tradisjonelle fortellingene jeg forteller. Et eksempel er min sønn Daniels død og arbeidet med den norrøne myten om Balder som dør.