Det var engang en konge som hadde stor makt. Han var gift med en dronning, som han elsket over alt. Men en dag lå dronningen i hagen og der ble hun bitt av en slange og døde. Kongen kunne ikke glemme henne, og selv om han ikke hadde noen barn, sverget han en ed på at han skulle leve i sølibat.
En gang kom måneguden til han i en drøm og sa: ”Du skal gå i skogen og der skal du se en gutt sittende på en løve, ta han, dra hjem og han er din sønn.” Kongen våknet, fylt med glede. Han dro på jakt i en skog. På midten av dagen fikk han se en gutt vakker som lotus ridende på en løve. Løven ville drikke vann, den satte gutten ned og kongen som husket sin drøm, traff løven med en pil. Løven forlot sin skikkelse som løve og ble en mann. Kongen utbrøt: ”Hva er dette? Fortell meg!” Mannen svarte han med følgende fortelling: ”Konge, jeg er Yaksa, en etterkommer av guden for rikdom. En gang så jeg en kvinne bade i Ganges. Hun så meg og vi begge visste at det var kjærlighet. Jeg gjorde henne til min kone, men hennes slektninger forbannet oss. Forbannelsen gjorde oss begge om til løver. Forbannelsen til min kone skulle ende den dagen hun ble gravid, men min skulle ta slutt den dagen jeg ble truffet av en pil. Min kone døde da hun fødte vår sønn, jeg matet han med andre løvinners melk. Nå er min forbannelse over, og dette er min gave til deg.” Etter at han hadde sagt det, forsvant han. Kongen tok med seg gutten hjem, og oppdro han som sin egen sønn. Senere overtok sønnen riket og ble konge. Kongens navn var Sātavāhana.