Hos Burton er fortellingen fortalt som en personlig fortelling.
Han ble konge da faren døde og han selv var tjue år. Han ble konge over Sri Lanka. Han la mye arbeid i å regjere som en samvittighetsfull konge. En natt kom hans far til ham i et syn. Faren sa: ”Min sønn, jeg har en siste bønn til deg. Men før jeg ber deg om noe, vil jeg at du skal sverge på at du gjør deg jeg ber deg om.” Dette gjorde selvfølgelig kongen. Faren tok sin sønn i hånda og ledet han til skattekammeret. Blant all rikdommen som fylte skattekammeret, sto det en tom sokkel. På den lå det et papir med farens håndskrift, kongen tok dette og leste det. Der sto det skrevet: ”Min sønn, du har sverget på å gjøre det jeg ber deg om. Om du ikke gjør det jeg ber deg om, vil det koste deg livet. Du skal reise til Kairo; der skal du oppsøke Shaykh Mubarak. Han er mester i de hemmelige kunstner og det er ved hans hjelp du ser denne store skatten. Legg deg ned med ditt ansikt i støvet framfor hans føtter og be han med den største ydmykhet om å skaffe deg det bildet som mangler på denne sokkelen. Det bildet er langt mer verdt enn den skatten du ser.” Kongen var målløs over denne beskjeden, selv etter sin død ønsket altså faren å fullføre sine skater. Etter sin død ville han drive sin sønn ut på en farefull ferd. Kongen hadde ikke noe valg. Han fortalte alt til sin vesir og ba denne ta hånd om kongeriket mens han var borte. Så forkledte han seg selv og reiste mot Kairo.
Da han kom fram til Kairo, spurte han seg for og gikk til Shaykh Mubarak hjem og banket på døren. En slavekvinne åpnet døren og ledet han til Shaykh Mubarak. Framfor kongen sto det en middelaldrende mann og strålte som om solen strømmet ut av han. Kongen gikk fram, kysset hans føtter og den andre sa: ”Fred over deg, min sønn. Det gleder meg at du ønsker å oppfylle din fars siste ønske.” Han ba kongen om å sette seg. Mat ble brakt fram og da de hadde spist, sa Shaykh Mubarak: ”Min sønn, ditt ønske skal oppfylles. Men slik jeg krevde av din far, ønsker jeg også å kreve av deg. Du må, som din far, gjøre meg en tjeneste før jeg hjelper deg. Om du klarer det jeg ber deg om, skal jeg hjelpe deg å finne bildet.” Kongen lovet at det skulle han gjøre.
Shaykh Mubarak fortalte da at kongen skulle bli tre dager i Kairo, deretter skulle kongen vandre fra by til by og land til land til han fant en ung kvinne som var det vakreste som fantes. En kvinne som var jomfru og som fram til nå ikke så mye som hadde lengtet etter kjærlighet. Kongen skulle bringe henne til Shaykh Mubarak uten så mye som engang berøre hennes hender. Om han gjorde det, ville kongen være dødsdømt. Om kongen maktet dette, skulle han få det bildet som manglet. Kongen lovet å gjøre dette, men han sa: ”Jeg kan bedømme hennes utseende, men jeg er ikke god på de hemmeligheter hjertet skjuler. Jeg kan umulig vite om vedkommende har urene tanker.” Shaykh Mubarak ga han et speil og sa: ”Når du finner kvinnen, hold dette speilet opp mot henne. Om speilet blir uklart som om skyer dekker det, er hun ikke den jeg søker.” Han ga også kongen en pengepung og fortalte at han skulle bruke alt det den kostet, pungen ville aldri bli tom.
Kongen tok speilet og pengepungen, han kysset Shaykh Mubaraks føtter og tok farvel. Etter tre dager reiste han mot Damaskus. Han reiste gjennom Damaskus, Aleppo, Syria, Konstantinopel og flere riker, land og byer. Han fant kvinner som var perfekte i sine ytre, men ingen besto prøven med speilet. Noen ba han reise til Bagdad for der fantes det så mange skjønnheter at det var sikkert en blant dem som ville være den rette.
Han reiste til Bagdad, der leide han seg et rom og begynte sin søken gjennom byen. Imamen i den delen av byen han bodde, het Haji Bekr. De ble kjent og imamen besøkte han om kveldene hvor snakket sammen. En kveld lettet kongen sitt hjerte og ba om hjelp, han sa: ”Jeg søker en kone som det ikke finnes maken til, men jeg kan ikke røre henne før jeg har bragt henne til Egypt.” Imamen tenkte seg om og sa: ”Kalifen hadde en vesir ved navn Nasir. Nasir mistet sitt arbeid og lever i fattigdom. Han har en datter ved navn Mihr-i-Dil. Hun er kjent blant kvinner som sier at det ikke er skapt en som henne på denne jord. Om hun ikke er den rette, vil din søken være forgjeves, for det visst nok ingen henne lik.” Kongen ga straks imamen penger og ba han om at han morgen etter oppsøkte faren og la fram det kongen søkte.
Dagen etter ventet kongen utålmodig på nyheter og omsider kom imamen. Han kunne fortelle at kvinnens far var villig til å møte kongen og at de ventet han hjemme hos seg. Kongen hastet straks av sted. Han møtte faren og talte med denne og deretter førte faren kongen inn i et rom ved siden av. Der sto datteren, hennes ansikt var dekket av et slør. Faren gikk opp til datteren og løftet sløret. Kongen så et ansikt som var så vakkert at Shaykh Mubarak beskrivelse ikke strakk til. Hennes blikk fikk kongen til å føle seg forstyrret. Han tok seg sammen og fant fram speilet. Han holdt det framfor hennes ansikt og speilet forble like klart.
Kongen kysset farens hånd og ba om å bli akseptert som hans svigersønn. Straks ble imamen og andre gjester tilkalt for å gjennomføre den nødvendige seremonien. Kongen betalte faren og for seremonien. Dessuten ga han penger til tjenerne slik at de kunne gå ut og handle alt det bruden trengte og ønsket. Deretter ga kongen beskjed om at han ikke kunne bli lengre enn en uke før de måtte reise hjem.
Den uken sørget kongen for at Nasir aldri mer ville være en fattig mann. Deretter reiste kongen med følge og den vakre kvinnen mot Egypt. Hele veien lengtet kongen etter henne, men han holdt seg på avstand for han fryktet Shaykh Mubaraks ord og reaksjon. Da de var en times reise unna Kairo, stoppet de. Kongen fikk satt opp en enkelt telt som skulle svale dem fra solen og ba kvinnen komme og sitte ved siden av han. Der fortalte kongen hvordan det hele egentlig han sammen, at hun egentlig tilhørte Shaykh Mubarak. Den ungen kvinnen gråt til hun var utmattet og sovnet. Så ble hun fraktet til Shaykh Mubaraks hjem, hvor de banket på døren.
En slavekvinne åpnet døren og ledet dem fram til Shaykh Mubarak. Shaykh Mubarak sa: ”Fred være med deg. Du skal leve lenge og alt skal gå deg godt for de handlinger du har gjennomført. Bli i Kairo i tre dager og dra så hjem. Der hjemme vil du finne bildet på sin rette plass som lovet.” Kongen kysset hans føtter, tok farvel og forlot Kairo etter tre dager.
Da han kom hjem, fortalte han alt som hadde skjedd til sin mor. Sammen gikk de ned i skattekammeret. Da de åpnet døren, fikk de se at på sokkelen satt Mihr-i-Dill. Kongen var forvirret. Da hun så kongen, reiste hun seg og ga kongen et papir hun holdt i hånden. Det var signert Shaykh Mubarak og på det sto det skrevet: ”Min sønn, din far og jeg mente du måtte igjennom disse prøvelser for å forstå hva kjærlighet krever. Du vil forså verdien av dette til den dagen kommer som slukker alle sorger. Mihr-I-Dill er din kone.”