Navnefortellinger er en øvelse jeg har brukt siden jeg begynte som forteller for tjue år siden. Det er fordi øvelsen viser at alle har en fortelling å fortelle. Til prosjektet i april går jeg nå inn i en fase hvor jeg skal samle navnefortellinger. Navnefortellingen blir skrevet ut, laminert og hengt på en snor ved inngangen til installasjonen. De blir også lagt ut på bloggen her. Om du har ork og syns du sitter på en interessant eller spennende eller komisk eller tragisk hendelse knyttet til ditt navn, send den til meg. Det er primært fornavnet det gjelder, men kan også gjelde etternavnet.
Fortellingen trenger ikke å være lang, men kan inneholde følgende:
– Hvordan fikk du navnet ditt – arvet du det, var det tilfeldig?
– Hvordan har det vært å bære navnet ditt – var det noen som misforsto det, noen som het det samme?
– Hva betyr navnet ditt om du kjenner til det.
Fortellingen sender du til: heidi@fortellerkunstner.no
Jeg kan fortelle deg om mitt navn. I dag heter jeg Mimesis Heidi og det har ikke alltid vært slik og jeg må si at det føles underlig når noen sier det. De aller fleste kaller meg for Heidi og det er det jeg selv bruker. Så hvorfor Mimesis? Det var et øyeblikk av “narsisstisk kjedsommelighet”. Men først Heidi. Jeg er selvsagt oppkalt etter boken som så mange av oss treffer i barndommen, eller rettere sagt en filmatisering av den. Min mor skal ha gått på kino, sett filmen om jenta i Alpene og tenkt at når hun engang fikk en datter skulle hun hete Heidi. Hun var ikke alene om å tenke det. Jeg møter alltid noen som heter Heidi av samme grunn. Det har opp igjennom ergret meg at jeg ikke hadde en mer eksotisk begrunnelse eller et mer eksotisk navn for den saks skyld.
Mimesis betyr etterligning og er en kommentar til mitt eget liv. Mimesis er motsatt diegesis som betyr fortellende, så det er en ironisk kommentar. Mimesis er også navnet på min avatar, avataren hadde altså navnet før jeg selv tok det. En morgen tenkte jeg: Vil “myndighetene” gå med på at jeg kaller meg det? Jeg søkte og fikk søknaden godkjent. Jeg er den eneste jeg kjenner som er oppkalt etter en avatar, eller meg selv. Altså et ekstremt selvfokus.