Kilde: Greece and Rome, myths and legends, H. A. Guerber
Da Apollo ble voksen kunne han ikke, noe som var vanlig blant gudene, motstå den fristende kjærligheten. Den første han falt for var vakre Coronis. Guden flørtet så lenge med henne at hun til slutt falt for hans sjarm. Men Apollo var en gud og han var stadig rundt om kring og Coronis kjedet seg, derfor fant hun seg en hemmelig elsker.
Selv om de skjulte det godt, kunne de ikke skjule sin kjærlighet for snøravnen, Apollos favoritt fugl. Den var nemlig hvit på den tiden. Den fløy raskt av gårde til solguden og fortalte hva den hadde sett. Apollo ble meget sjalu og han kunne ikke skjule det og han handlet uten å tenke seg om. Han grep sin bue og noen dødelige piler, og med de siktet han på sin kjærlighet og skjøt henne. Men like fort som han hadde handlet, angret han. Han skyndte seg til henne der hun lå på bakken og prøvde på alle mulige måter å vekke liv i henne igjen. Men til ingen nytte. Han bøyde seg over den livløse kroppen og forbannet den fuglen som hadde overrakt han beskjeden. ”Vær du Hades fugl”, skrek han ”å kle deg i en fjærdrakt som passer dine budskap.” Dermed ble ravnen sort.
Kjærligheten mellom Apollo og Coronis hadde bragt fram en sønn. Apollo lærte deres sønn opp i kunsten å lege syke. Sønnen het Asklepios.