1001 natt, bind 4

Det var en gang en kjøpmann som ofte var ute på reiser. Han hadde en vakker kone og elsket henne høyt; men skinnsyk som han var, kjøpte han en papegøye til henne; for den kunne fortelle han alt som hendte når han var borte.

En dag da han var ute og reiste, fikk hans hustru en venn som kom både titt og ofte og ble mottatt med mat og drikke, kjærlighet og ømhet. Men da kjøpmannen kom hjem fra reisen, fortalte papegøyen ham alt som var hendt. Kjøpmannen ville drepe sin hustru; men hun ba han komme til vett og sans igjen, han kunne da vel ikke tro at et slikt dyr skjønte seg på hva som virkelig hadde foregått! ”Hvis du vil ha et bevis på at fuglen ingenting begriper”, sa hun, ”så skal du bare gå til en av dine venner og være hos ham natten over; når du kommer igjen i morgen og spør fuglen, vil du selv få se hvor mye du kan stole på den.” Ektemannen lot seg overtale til dette, og sov hos en av sine venner om natten. Men om kvelden tok kona hans et skinn og la over buret, og på dette helte hun vann, mens hun hele tiden sto og viftet det kraftig med en vifte. Av og til førte hun en lykt fort fram og tilbake forbi buret, og dertil lot hun håndkverna gå hele tiden.

Da ektemannen kom tilbake neste morgen, ba hun ham spørre papegøyen hva som var skjedd. Mannen så gjorde; og papegøyen svarte: ”Hvordan skal jeg kunne vite det? Det regnet og blåste, lynte og tordnet jo slik i natt at jeg hverken kunne se eller høre!” ”Du tar feil,” sa kjøpmannen. ”Det var fredelig og rolig i natt, og ikke spor av uvær.” Men papegøyen sto på sitt, og dermed ga mannen seg og trodde at dyret hadde tatt like feil når det gjaldt hustruens utroskap.

Han ville gjerne komme på god for med henne igjen og prøvde å forsone seg med henne; men hun spilte krenket og sa hun ikke ville forlike seg med han før han drepte den løgnaktige papegøyen. Mannen slo fuglen ihjel; men noen dager senere fikk han se en fremmed mann komme ut av huset sitt. Da skjønte han at det var papegøyen som hadde snakket sant, og at hans hustru hadde løyet. Han angret dypt på at han hadde latt seg narre til å drepe det forstandige og trofaste dyret, og han gikk rett hjem og slo ihjel sin hustru, og svor at han aldri mer skulle gifte seg.

Comments

comments