Om to dager skal du komme deg tidlig opp, trekke pusten og lukte inn julefornemmelsen. Kanskje du lager risengrynsgrøt, for lunsj og riskrem, pakker de siste gaver, ser over stua. Så slår du på TV og følger tradisjonen. En ting som sannsynligvis vil være blant pakkene, er en bok. Men kanskje ikke en bok du må gå i lære for å kunne få. Dette hadde vært litt av et salgstriks, hadde det ikke?

Julen med sitt mørke og sin magi, bringer med seg fortellinger om de ånder og skikkelser man skal vokte seg for. Prestene skulle kontrollere disse kreftene, de hadde kunnskap om dem og enkelte hadde inngått avtaler med fanden, kanskje mest for å beherske djevelens makt. Flere prester hadde i sin besittelse ”svarteboka” og hadde, i følge folkloren, vært elever ved Wittenberg skolen.

Et sagn nedtegnet 1923 forteller om kapellanen Rosenvinge som begynte på Wittenbergskolen. De gikk der for å lære mer enn Fader Vår. Utdannelsen ved skolen kostet ingenting, men de hadde heller ingen lærer. Det var kun en røst som talte til dem. Skolens betaling ble betalt gjennom at en elev ved vært kull, måtte bli igjen. Hvem som ble igjen, ble avgjort i en loddtrekning. Da Rosenvinges kull var ferdige, falt loddet på Rosenvinge. Han ble forskrekket med tanken på å måtte være igjen ved skolen. Rosenvinge hadde nemlig brutt en regel.

Elevene ved skolen kunne bevege seg fritt omkring, men det var rom som det var strengt forbudt for dem å bevege seg inn i. Rosenvinge ble for nysgjerrig. Han hadde gått inn i et av de forbudte rommene. Der hadde han sett et ildsted og over ilden hang det en gryte. Da Rosenvinge kikket ned i gryta, oppdaget han til sin forskrekkelse en menneskehånd. Han trodde derfor, at den som ble igjen, ble slaktet og puttet i gryta.

Avtalen var at når de andre forlot skolen, skulle han bli sittende igjen på en stol. Rosenvinge ville nødig og tok i bruk den lærdommen han hadde fått ved skolen. Han lot sin skygge bli igjen. Han forlot skolen sammen med de andre.

Rosenvinge hadde senere aldri skygge. Når han gikk i skumringen, kastet han kropp ingen skygge på den hvite snøen.

Comments

comments