Det er en buddhistisk fortelling hentet fra Burton
Kong Brahmadatta fant seg en ny kone som var så vakker at det falt lotus av henne hver gang hun beveget seg. Hun ble kongens favoritt kone, men hun var en godtroende kvinne. De andre dronningene var misunnelige og gjorde narr av henne. Da Padma, som hun het, ble gravid og tiden for å føde nærmet seg, sa de andre kvinnene: ”Padma, du er en bondejente. Du kjenner ikke helt til hvordan man føder kongelige barn. La oss hjelpe deg under fødselen.” Dette gikk hun med på.
De dekket til hennes øyne, kastet de to tvilling guttene hun satte til verden i elven og smurte inn hennes ansikt med blod. De fortalte henne at hun hadde født noen kjøttstykker og at dette hadde blitt kastet i elven. Deretter fortalte de kongen at Padma hadde spist opp de to barna hun hadde født. Kongen ble rasende og ga ordre om at hun skulle henrettes.
Heldigvis for Padma fantes det venner i slottet. En gammel mann smuglet henne vekk. Den natten da kongen sov, fikk han besøk av en gud som fortalte hvordan det hele hang sammen. Og da kongen våknet og undersøkte saken nærmere, forsto han at hans Padma var helt uskyldig og at han hadde gjort stor urett. Han sørget høylytt over tapet.
Ikke lenge etter kom det noen fiskere til kongen, de viste han de to sønnene som uten tvil måtte være barn av en konge. De hadde fisket opp barna fra elven. Padma selv var ikke å finne. Hun hadde reist hjem og hun ønsket seg ikke tilbake til kongen. Da hennes foreldre døde, reiste hun rundt som en pilgrim.