Gudene gir kun barn til de som kan fortelle minst hundre fortellinger, heter det blant Gouro folket på Elfenbenskysten. Og det å lytte til fortellinger i barndommen er noen av de mest almenne opplevelser vi har som mennesker verden over. Men mens fortelling i vår vestlige del av verden i dag sees på mer som et underholdenede tidsfordriv, blir det andre steder sett som en nødvendig del av dannelsen i barns oppvekst for at de skal vokse opp som skikkede mennesker. Blant Ewe folket i Ghana får barna høre dyrehistorier som indirekte lærer dem om lydighet, genrøsitet, mot, ærlighet og andre dyder. Fortelling er med på å bygge opp barns indre ressurser og utruste dem til å håndtere en verden av motstridende krefter. Vi må gi våre barn verktøy til å mestre våre liv; fortellinger og litteratur er med på å gjøre det.
Så hvorfor fortelle? Hvorfor ikke lese? Kan man spørre seg, hvorfor ikke begge deler sier jeg?

Hva hadde skjedd hvis…..? – Fantasi fortellinger
Dette er fortellingene du dikter opp her og nå, utfra din egen fantasi, i samspill med det du har i dine omgivelser og dine tilhørere. Mange av oss har opplevd de endeløse fortellingene våre foeldre fortalt oss som barn, og som vi stadig ba om å få neste episode av kvelden etter. Hensikten er med fantasifortellinger er å trene opp evnen til å fortelle innenfor en morsom ramme. Her leker vi med ord og fortellinger. Det enkleste fantasifortelling er ring – fortelling. Det vil si en fortelling som alle med på å dikte. Det som ofte skjer med denne typen fortelling er at, fordi man ennå ikke kjenner fortellingens struktur, legger mange til så mange elementer at fortellingen mister sin interesse og tråd. For å få trening i dette, anbefaler jeg at den voksne leder fortellingen i begynnelsen og knytter trådene sammen. En annen måte er å bringe inn tre elementer som strukturerer fortellingen, som for eksempel sverd, mormor og en valp. Disse elementene skal være tilstede i fortellingen og hjelpe til med å strukturere fortellingen. Det skal ikke mye som skal til for å sette i gang en fantasifortelling. En gjenglemt matpakke eller en herreløs sko. Alle har fantasi, men av og til må vi trene den opp.

Noen regler kan hjelpe – det er lurt å ha med en hovedperson eller helt, som gjør at man identifisere seg med fortellingen. Det andre er at det er problem eller en itrige tilstede som er fortellingens divkraft. Problemet må løses i løpet av fortellingen.

”Fortell om den gangen jeg….” Jeg – fortellinger

Barn elsker å høre om barndom. De liker jo allerhelst å fortelle om seg selv og høre om seg selv. Alle mennesker bærer på en rik kultuthistorie som det er vedt å fortelle om og i Vest-Afirka sier de at et menneske er ikke dødt før du har sluttet å fortelle om det. Disse historiene setter barns egne erfaringer og opplevelser inn i en ramme og struktur.

For å komme i gang med å fortelle disse historiene, kan du jo begynne med en !Arr – historie”. Alle mennesker har slått seg engang, det er noe alle har felles. Men videre, hvorfor ikke fortelle om en jul, en gave du fikk eller kanskje ikke fikk, eller hva med ditt kjæledyr eller den gang du smakte noe vondt. Hva med en gang du virkelig var redd? Osv osv

Tradisjonelle fortellinger
Innenfor denne kategorien ligger alt fra myter til vitser, fortellinger som har overlevd munn til munn metoden, som har blitt overlevert fra generasjon til generasjon. Innenfor her finner du de store kulturbærende fortellingene, som er med på formgi, ivareta og viderformidle en kultur, et samfunn og et individ. Disse fortellingene har levd og lever for å bli fortalt. Deres egentlige eksistens hører ikke hjemme i en bok, men likevel, takk gudene for at noen har skrevet dem ned. Her kan du begynne arbeidet med å fortelle en fortelling du har lest selv. Utover det les igjennom fortellingen og legg fra deg teksten og fortell den til noen. Om du ikke husker alt, våg å dikte noe inn.

Det finnes ingen grunn til å ikke fortelle for barn!

Comments

comments