I forbindelse med EU prosjektet Tales, prøver masterstudenten Ingeborg og jeg ut begrepet fortellersirkel og i dag hadde vi vår først utprøving. Dette skulle foregå på videregående skole, ”bygg og anlegg” – ser du ikke allerede her at vi har en utfordring? Ja, det stemmer. Det var meget utfordrende, likevel maktet vi til en viss grad å prøve det ut. Hensikten var å fortelle fra norrøn mytologi og inneimellom skulle elevene gjennomføre øvelser som var knyttet til at de skulle fortelle. Det var en lang fortelling som skulle fortelles, men det kunne vi bare glemme. De falt av fortellingen allerede i begynnelsen. Det hele startet med møte med en vikarlærer og en slags advarsel mot type elever vi hadde med å gjøre. Elever med stort fravær og hvor mange hadde denne studieretningen som tredje valg, altså en ikke motivert gruppe. Videre hadde flere skrive – og lesevansker.

Da vi ankom rommet, et stort verksted for å bygge, var sirkelen satt på plass av læreren, med 30 stoler. Etter hvert kom elevene tuslende, noen bannet når de så sirkelen og oppdaget at de ikke skulle gjøre det de var vant til. Men de satte seg ned, de flyttet på stolene, men jeg korrigerte dette og ba stolene stå der de sto og dette respekterte de mer eller mindre. Alle elevene var gutter i alderen 16, med noen få eldre. Jeg som forteller måtte være på’n hele tiden og ikke slippe de av syne et sekund. Her kommer opplegget som vi klarte å gjennomføre:

  1. presentasjon – denne gikk greit.
  2. Fortelling om tinget i middelalderen og Hrolf Gange, samt skapelsesmyten i norrøn mytologi. Her falt de av, dette var helt utenfor manges referanseramme.

Etter dette glemte jeg helt gjenfortellingen og gikk på en presentasjon av dem.

  1. De oppga sitt navn og la til en uvesentlig informasjon om dem selv. Dette var deltakerne med på og vi fikk info som: ”Jeg er utlending” eller ”Jeg kjeder meg” eller hva slags klær de hadde på seg.
  2. Heiti: De skulle erstatte sitt navn med et utsagn som fortalte noe om dem som: Jeg er den som forteller. Alle sa noe, men en la malen med ”Jeg er den som går på skole”; noe mange gjentok.
  3. Navnefortelling: De så ut til at de kunne fortelle noe om sitt eget navn i par.
  4. Dilemma fortelling: I stedet for å fortsette den norrøne fortellingen, valgte jeg en dilemma fortelling. Her kunne flere argumentere for et bestemt valg som burde foretas.
  5. Forandring i sirkelen: Alle fikk beskjed om å bytte plass, dette gjorde de. På den ene siden kan vi si at det er flott at de faktisk gjorde det som var ønskelig, men vær obs på at de fleste øvelser hadde hele tiden et vedheng av kommentarer fra elevene.
  6. En nøkkel ble sendt rundt og alle sa noe om hvor denne nøkkelen førte hen: Slik som til et loft fylt med våpen eller en garasje med bil eller et tomt rom.
  7. Nøkkelen og to gjenstander til ble plassert på gulvet og nå skulle elevene skape en sammenheng mellom gjenstandene. En elev hadde et snev av en fortelling om sin bestefar som deltok i krig i Syria, mens en annen fortalte en fortelling som ble knyttet til dilemmafortellingen. En tredje fortalte en fortelling om en jente som drakk seg full.
  8. flere gjenstander ble plassert på gulvet og de ble bedt om å velge en gjenstand relatert til eget liv. Dette fortalte de til en partner. Deretter skulle de tenke på denne gjenstanden om ti år. Flere gjenstander ble i deres korte fortellinger kastet.
  9. Her ble de bedt å forestille hvor de selv var om 10 år. Og fortelle dette. En gutt fortalte at han var kriger i Afghanistan. En annen at han hadde et eget firma i Gambia.

Egentlig ønsket vi å kjøre i ett, men fikk beskjed om at det var helt nødvendig at de tok pause. Denne ble lagt her. En gutt ble stående igjen og kikke på gjenstandene og spørre hvor de kom fra. Flere av gjenstandene er etter min bestemor og det grep noen få tydeligvis.

  1. etter pausen fortalte jeg en spøkelsesfortelling og det var kanskje høydepunktet. Og vi kunne kanskje oppleve det vi kan kalle skapelsen av et fortellersted. Det var ikke lyd å høre fra elevene.
  2. Jeg la ut på gulvet lapper som skulle struktureres til et skjelett av en fortelling. Jeg ba elevene om å gå inn i sirkelen og sette det sammen. Først var de avventende, men en gikk inn og brått var det flere som engasjerte seg.
  3. Nå skulle elevene skape en mer helhetlig fortelling av strukturen og her var det en som plasserte seg midt i fortellingen og fortalte lenge. Han la inn våpen og drap på slutten, han var en dyktig forteller noe jeg ga tilbakemelding. Men jeg sa også at jeg personlig ikke var så glad i våpen og bli skutt i en fortelling. Eleven var til en viss grad enig, men han mente at fortellingen trengte det. En annen elev ga en moral til fortellingen: Man skulle stole på egne valg og ikke høre på alle andres meninger.
  4. Nå ble det ikke tid til mer og jeg avsluttet med en dilemma fortelling.

Etter fortellersirkelen spurte vi om det var noen frivillige som kunne bli igjen og la seg intervjue av Ingeborg som en fokusgruppe. Vi fikk en gruppe på 6 elever og de ga positiv tilbakemelding på opplegget. En sa at han følte det var lettere å si noe innenfor den formen vi hadde enn i et vanlig klasserom opplegg eller ute i friminuttet. Vi fikk både applaus og flere kom bort og trykket oss i hånden etter at vi var ferdig.

Comments

comments