Det å fortelle er en sosial situasjon, det er bestemte roller i den situasjonen, som noen er forteller og noen er lyttere. Disse rollene kan skifte underveis i en fortellersituasjon og rollene har visse forventninger, men bør ikke mistolkes. Som for eksempel når du skal fortelle og syns lytterne er urolige. Noen lyttere kan lytte selv om de ikke sitter helt stille. Det er vanskelig å beskrive hva som skjer i det du forteller, hvordan du kjenner at lytteren er med deg. Forskeren Brian Sturm kaller det for en lyttertranse. Du kan kjenne det igjen på barn som sitter og lytter med åpen munn. Utover det, er det en situasjon du rett og slett venner deg til gjennom å gjøre det en rekke ganger.
Det første du legger merke til når du skal fortelle en fortelling, er rommet du skal gjøre det i. Noen rom er klare med scener, mens andre må du selv skape et fokus i. Du tenker på forholdet mellom deg og lytterne, hvordan skal det tilkjennegis fysisk? Hvor skal lytterne være i rommet. Hvor nær skal du være dem, hvor mye plass trenger du til forestillingen? Hvordan er lyset i rommet, hvordan høres stemmen ut?
Det er mye som kan skje under en fortellersituasjon, lyttere som får hosteanfall, barn som ikke vil høre og lignende. Det har også hendt, men det skjer ikke ofte, at fortelleren glemmer fortellingen. Selv har jeg en gang begynt på feil fortelling, og måtte (desperat) peile meg inn på den historien jeg egentlig skulle fortelle. Man blir veldig påvirket av det som skjer under en fortellersituasjon, som forteller merker man nærværet av lytteren og det gjør at fortellingen endrer seg og også gir impulser til hvordan man forteller. Man kan se på en fortellersituasjon som et rom fylt med impulser om stadig påvirker hverandre. Impulsene kommer fra lytterne, fra rommet og fortellingen og man merker hvordan dette former et nettverk av spontane hendelser i fortellersituasjonen.
Den beste måten å ruste seg selv på gjennom dette er å fortelle, feile og fortelle igjen. Og selvfølgelig ikke glemme å ta pauser under fortellingen.
Da er ringen sluttet når det gjelder fortellermodellen. Det første innlegget kan du lese her.