Jeg har nå kommet til den fasen hvor du skal forberede deg mot å opptre, enten det er uformelt eller formelt. Du kan dele dette inn i tre hovedkategorier: det verbale, det vokale og det visuelle eller fysiske. Det verbale handler om ordene du bruker, og her skal du også være forberedt på det spontane. Det vil si at noe blir fastlagt, men ordene vil alltid endre seg når man møter lytteren og dette er noe man bare må venne seg til. Det lønner seg ikke å pugge en fortelling, da kan det fort framstå som stivt og lite levende og det vanskeligere å håndtere det spontane som oppstår.

Det vokale er hvordan du bruker stemmen. Du har her utallige muligheter i bruk av tempo og volum. Kanskje du må bruke mikrofon, eller du har lyttere tett opp til deg og må dempe stemmen. Kanskje du bruker dialekt eller gir karakterene i fortellingen ulike talemåter.

Det visuelle og fysiske handler om hvordan kroppen møter rom og hvordan kroppen er i rommet og fortellingen. Hvordan er du plassert i forhold til lytterne, hvor stor plass trenger du rundt deg, skal du sitte eller stå og lignende? Det handler også om hvordan du kroppsliggjør deg selv som forteller og hvordan karakterene i fortellingen framstår.

Alt dette forberedes gjennom å øve og eksperimentere og finne en form til fortellingen eller fortellerprogrammet. Og hele tiden må du sørge for at lytteren skal få plass i det fortalte. Du må med andre ord ikke innføre så mye, at lytterne ikke skal få rom til å tolke og assosiere og skape fortellingens indre landskap med dens karakterer.

Comments

comments