Denne høsten blir det siste gang studiet fortellerkunst arrangeres for denne gang. Endring av sammensetning i vår fagportefølje har ført til færre studenter. Færre studenter blir et utvannet fag. Jeg har undervist på faget siden 1997 og vært faglig ansvarlig fra 2001, faget har beholdt noe, men også vært igjennom viktige endringer.

For meg som lærer i faget og forteller, har studiet vært uvurderlig. Det har ført til at jeg nå kan søke om opprykk til dosent, og stort bedre eller høyere kan jeg vel ikke komme. Hvem er forunt å kunne arbeide med muntlig fortellerkunst som kunstuttrykk, som anvendt form på et akademisk nivå, døgnet rundt? Samtidig har jeg fått delta i store internasjonale prosjekter og blir stadig invitert inn i nye prosjekter. Alt dette fordi jeg gjorde et valg i 1996 og havnet i et fag som skulle prege det meste av meg fram til i dag.

Nå høres dette ut som om det er over. Det er det ikke. Våren 2019 begynner nemlig studiet muntlig fortellerkunst. Ja, endelig har vi fått lov til å kombinere muntlig og fortellerkunst inn i et studie. Det nye studie, som ikke er nytt, skal kombinere de to studiene vi har hatt gående: muntlig fortelling 1 og fortellerkunst.

Studiet skal både tilfredstille bachelorsammenhengen og kunne tas som et enkeltemne. Men i motsetning til muntlig fortelling 1, vil det være opptak gjennom et motivasjonsbrev for å komme inn på studiet. Muntlig fortelling 1 ble tildels utvannet av at studenter ikke ønsket for eksempel å ta eksamen og det ble kanskje for mange selvutviklingsprosjekter. Ikke noe galt i det, men for at et studie skal kunne fungere, må det være tilstede andre ambisjoner også.

Jeg har alltid tenkt at dette faget fungerer best over en lengre periode, enn den korte tiden fortellerkunst blir presset igjennom. Og jeg tenker at det blir fruktbart å kunne blande studenter med ulike erfaringer.

Jeg ser fram til det nye studiet kommer i gang.

Comments

comments