Om du skal arrangere en fortellersituasjon ute, kan du se for deg et leirbål, du må altså skape et rom hvor det er et tydelig fokus. Du kan bruke et tre som en slags bakvegg for fortellersituasjonen, eller du kan plassere lytterne slik at deres kropper skaper et rom, som å sette dem i en halv – eller full sirkel. Heldig er du om du har en blodbøk i nærheten, for det danner en fantastisk ramme til fortelling, et tre med lange greiner som kan fungere som et tak over lytterne.
I et klasserom, kan man endre rommet for å markere at det er en ny situasjon som fordrer et annet nærvær av deltakerne. Prøv å ha en nøytral vegg, det som er bak deg som forteller er av betydning, og det er mange fylte vegger i et klasserom. Spesielt kan det være forstyrrende med «smartboard» som står og lyser, om det da ikke kan brukes aktivt inn.
Noen opplever det som greit at elevene sitter på gulvet, andre foretrekker at elevene sitter på stoler. Om elevene sitter ved pultene, bør pultene være tomme.
Som oftest, men ikke alltid, ønsker fortelleren å bevege seg. Mange fortellere foretrekker å stå, fordi kroppen er en del av det performative og den kroppslige uttrykket. Mens enkelte fortellinger egner seg godt sittende, men litt plass rundt fortelleren er nødvendig, for at fortellingen skal kunne få rom til å utfolde seg.
Andre rom som man kan fortelle i er selvfølgelig bibliotek. Man tenker umiddelbart at bibliotek er et ypperlig sted, og i mange tilfeller er det det, men om det ikke finnes et rom som man «kan stenge de som ikke er interessert ute», kan det også være problematisk, da det er mange som går ut og inn til enkelte tider og tar bort fokus fra fortellerstunden. En skjermet krok og markert område fungerer best.
Kafeer brukes ofte som et sted for å dele fortellinger. Det finnes ikke naturlig fokus på en kafe, og kaffemaskiner og lignende kan skape et uheldig lydlandskap. Samtidig er en kafe et sted for samvær og sånn sette ligge til rette for fortellinger. Å reise seg opp, kan være fint for å få fokus, min erfaring er å stå med ryggen mot en vegg og med litt plass rundt meg, kan fungere for å få kontakt med lytterne.
Kontakten med lytterne er viktig, de er aktive parter i fortellingen. Så når du legger til rette for en fortellersituasjon skal dette være din ledetråd.
I neste innlegg vil jeg skrive noe om fortellersituasjon, fordi dette er med på å skape et rom.