Jeg fulgte nesten hele festivalen, det var vel en forestilling jeg ikke fikk med meg. Selvfølgelig var jeg, som andre regner jeg med, bekymret over hvordan denne festivalen ville bli, nå som alt var blitt digitalisert. Men utfallet ble overraskende fint, også positivt at de hadde hentet inn stemmer utenfra med et kritisk blikk. Jeg likte godt fagsamtalene og ikke minst at de, altså Aslak og Frances, som drev det, fikk til et variert program tross alt. Det man kan kanskje utsette noe på, var hvordan programmet ble satt sammen. Altså rytmen i programmeringen. Her er det sikkert mange faktorer som spiller inn, som når kunstnerne kan opptre, stedets premisser og lignende. Og selv om fortellerstiler var ulike, og nå vil jeg kanskje personlig si at ikke alt var fortellerforestillinger, men forestillinger med fortellerdeler, hvilket er helt greit. Men på innholdssiden ble det mye personlig, til dels «traumatisk materiale» på søndagen, selv om det ble formidlet underholdende og som sagt stilene var ulike. To «sykdoms» forestillinger etter hverandre ble tungt.
Som sagt, nå går vi over i en ny fase, og rett før påske hadde vi et såkalt RD møte, som jeg dessverre ikke forstå helt hva betød da, men som betyr research and developement. Tilstede i prosessen er det syv personer inkludert Kristin og meg, en rimelig stor produserende gruppe med andre ord som skal få en digital versjon opp og gå.
Påska er over og det er bare å brette opp armene!
Fotoene i dette blogg innlegget er av fortellerfestivalen 2021 og tatt av Andreas Strand Renberg.