Selv satt jeg i Norums «boble» (den lille runde bilen vet du) til skolen. Skolen lå på en annen øy. Kjolen jeg hadde på meg var oransje med brune og hvite sirkler, jakken lys turkis med gullknapper. En rød sekk med sorte striper dannet en firkantet akse på min rygg og ga meg en viktig holdning.
På toppen av bakken hos mor og far sto Norum med bobla. Den var sikkert vasket for anledningen. Jeg satte seg inn i baksetet. Det luktet tobakksrøyk. Norum fant fram rullingsen som han tente før han startet bobla.
Bobla kjørte over de to broene før den nådde Brattebakke. Det var litt kritisk. Ville den klare å komme seg opp bakken. Ingenting var så pinlig om den skulle stoppe midt i bakken.
Norum giret om og en stank kom ut av bilen, motoren brummet og krabbet opp Brattebakke. Bobla kom seg opp som en langsom prosjektil.
Da jeg kom fram til skolen og begynte på denne, sluttet jeg å snakke i en periode.
I skolen er språket vårt viktigste redskap for tenkning og læring (Buskerud, Klette, & Hertzberg, 2012). Språket bidrar til sosial reproduksjon. «Når ulike sosiokulturelle grupper har ulike holdninger og ulik grad av bevissthet rundt muntlig og skriftlig språk «passer ikke» skolens diskurs for alle. (Buskerud, Klette, & Hertzberg, 2012)». Alle bærer med seg spor og minner inn i skolen og det er et sjokk å oppleve det er ikke plass for ens historie og språk. Barnet skal bli en produktivt borger og tilpasses undersøkelser, tester, nivåer, kategorier og diagnoser.
Bibliografi
Buskerud, S. S., Klette, K., & Hertzberg, F. (2012). Opplæring i muntlige ferdigheter. Nordic studies in education, ss. 35-49.