Du kan lese om frukten persimon her.
Det buddhistisk munk hadde et lite lager med tørkede persimoner i et skap i sitt rom. Han ville selv spise dem, så han sa til sine unge disipler: ”Disse er dødelig giftige. Om du spiser den minste bit vil du dø innen en time. Så pass på å ikke røre noen.”
Men en av disiplene kunne ikke dy seg. Han åpnet skapet og forsynte seg med alt sammen. Så knuste han mesterens blekkholder, som var en av hans mest verdifulle gjenstander. Detter gikk han og la seg på hans seng og dekket seg til med tepper.
Litt senere kom munken. Da han så eleven ligge der, ropte han ut: ”Hva er galt?”. Og disippelen svarte: ”Jeg er så klumsete, jeg kom bort i blekkholderen din og knuste den. Jeg vet at dette var utilgivelig. Da var det bare for meg å avslutte mitt liv, så jeg åt opp all den giften du har i skapet. Nå ligger jeg her og venter på mitt siste åndedrag.” Munken moret seg over den kloke studentens handlinger, han kunne ikke annet enn å le og nevnte aldri den saken mer.”