Vi skulle orientere oss i huset til Kristin hvor vi skal gjennomføre den digitale og engelske versjonen av forestillingen Vår som vi arbeider resten av denne uken og over i helgen. Det er generøst av henne å tilby sitt hjem til digitalisering, men det er ikke hvilket som helst hjem, men et tømret hus med steingulv og tykke vegger. Romantisk og materielt!
En del av opplegget i går var også å filme for å sende til de britiske produsentene. Så vi gikk ut i den hutrende blåsten og filmet. Kulda satte seg i kroppen og kunne først drives ut med en varm dusj på kvelden.
Digitalisering er en stor jobb, denne gangen skal ikke forestillingen «bare» sendes digitalt, men den skal omformes til et digitalt prosjekt, altså en forestilling beregnet på digitale media. Dette er en krevende prosess som jeg ikke aner følgende av. Jeg kan for lite om teknologi og det krever utstyr som jeg blir skjeløyd av og vil egentlig rømme unna. Det har ført til noen søvnløse netter og selv teknikere som vi har forespurt kvier seg for et slikt oppdrag. Ja, man kan sikkert si mye positivt om digitalisering, men det er faktisk en svær jobb med mange tekniske finurligheter til stede. Det er med andre ord noe man ikke bare setter seg i zoom for å gjennomføre.