Det var oversvømmelse, nesten som syndefloden, vann rant inn over alt og folk måtte flykte. En meget religiøs mann klatret opp på taket av sitt hjem. Der la han seg ned på knærne og tok til å be. Han ba til Gud om hjelp.

En mann kom roende forbi og ropte ut: ”Hopp ned i båten, kom igjen.” Men den religiøse svarte: ”Nei, jeg ber til Gud. Jeg tror på Gud og han vil gi met et mirakel.” Og mannen så seg nødt til å ro videre, fordi vannet fortsatte å stige, og den religiøse fortsatte å be.

Nå steg vannet såpass mye at det rakk mannen på taket til midjen. Han reiste seg opp, strakte foldede hender opp mot himmelen og ba enda hardere. En ny båt kom, de i båten ropte til han at han måtte stige ombord. Men mannen på taket sto på sitt, han la sin skjebne i Guds hender, Gud vill gi han et mirakel.

Da vannet nådde hans ansikt, kom det et helikopter. De kastet ned en stige som han kunne klatre opp. Men med vann i munnen mumlet han at Gud ville hjelpe han.

Han druknet. Da han kom til himmelporten, klaget han til St. Peter: ”Hvorfor hørte ikke Gud meg, hvorfor hjalp han meg ikke.” St. Peter trakk på skuldrene og sa: ”Du har ikke noe å klage over. Vi sendte to båter og et helikopter for å hjelpe deg.”

Comments

comments