Kilde: Norske sagn, Publisert Kristiania: Cammermeyer, 1902

I Valdres farer Juleskreien på sorte hester med glødende øyne, ranglende ringbiksler og sadelgrimer og den som møter den, er utsatt for farer. I spissen rir en stor og diger mann ved navn Tron. 

Det fortelles at det en julekveld kom vandrende en avtakket soldat til gården Kvame og ba om hus. Mannen svarte: «Gud hjelpe oss, vi har ikke hus selv; for juleskreia kommer hit og vi må flytte ut i fjøset om natten.» Soldaten eller fattigmannen fryktet ikke «Skreien» og fikk lov til å bli der med sin «hvitbjørn». 

Soldaten krøp i skjul bak ovnen og ladet sin pistol med en arvet sølvknapp. Om natten kom ferden inn og satte seg til bords. Tron satt i høysetet, men før de begynte å spise, gikk de fram den ene etter den andre av følget og ofret til Tron. Da alle hadde ofret, tok soldaten opp sin pistol, siktet og skjøt Tron i brystet, så han falt i benken og i det samme hisset han hvitbjørnen på følget. «Dette ofrer jeg til Tron!» sa han. «Det ble en stakket jul på Kvame i år!» ropte ferdens folk i munnen på hverandre, idet de skyndte seg og bar Tron ut gjennom døren. 

Du kan kjøpe en fortellerbok, info her

Ønsker du oppdaterte nyheter om muntlig fortellerkunst, kan du melde deg på nyhetsbrev her

Kapittel to: troll

Kapittel to: troll

Skumringens tid bærer med seg skygger og skikkelser som stiger fram i våre forestillingsevner. Vår evne til fiksjon kan bringe fram de skrekkeligste syn, et av dem er trollene, de norske trollene. Trollene er fantasiens valuta om jeg kan si det på den måten. Det er...