Hele verden er full av fortellinger og av og til lar de seg fortelle, er det et ordtak som sier. Det berører noe av virkeligheten. Det er uendelig muligheter med å finne fortellinger. Til tross for at det ligger en fortelling rundt hvert livshjørne, skal det en del til for at den fortellingen er akkurat din. Og selv om du finner en fortelling du liker veldig godt, er det ikke sikkert at fortellingen lar seg fortelle av deg. Jeg har selv en erfaring med dette, jeg liker det norske folkeeventyret Lurvehette veldig godt. Men jeg får det ikke til. Jeg har prøvd å fortelle det, men det er noe som stenger for forholdet mellom meg og fortellingen.

Jeg pleier å si at det er fem hovedkategorier å hente fortellinger fra:

Den lyttende handlingen: Her hører du en fortelling bli fortalt. Det er lettest å lære seg en fortelling som du hører, fordi du skaper indre bilder mens du lytter. Men du må spille lag med etikken. Spør «fortelleren» om du kan få bruke fortellingen selv.

Den leste handlingen: Det er den mest vanlige måten å finne fortellinger på. Du leser skriftlige kilder for å finne en fortelling. Faren her er at du kan sette deg ned og begynne å pugge fortellingen.

Den erfarte handlingen: Her forteller du fortellinger basert på hendelser fra ditt eget liv. Kravet er at erfaringen må ha kommet til et nivå hvor den ikke lenger er bundet av følelsesmessige vedheng.

Den improviserte handlingen: Her skaper du fortellinger i her og nå øyeblikket. Fortellingen er vanskelig å gjenta, men det gir fortelleren en god trening og kan kanalisere materiale som du kan bruke i andre fortellinger.

Den fiktive handlingen: Med det mener jeg at du skaper en fortelling fra «bunn av.» Her stilles det krav til å bygge en struktur.

La en analyse av din egen bakgrunn for å finne fram noe å søke etter når du skal finne en fortelling, du kan gjøre det på følgende måte.
1. Skriv ned bøker du liker å lese, filmer du har likt å se, historiske hendelser som har grepet deg, betydningsfulle hendelser fra ditt eget liv.
2. Analyser dette gjennom å se på: hvilke karakterer deltar og hva slags temaer det tar opp. Se også på hvilken sjanger de representerer (romantikk, tragedie og lignende.)
3. Basert på dette formuler en setning som kan hjelpe deg videre.

For meg kan det bli:
«Aktiv kvinnelig protagonist som reiser ut for å redde noen.» Da kan jeg fort tenke folkeeventyr som Lurvehette eller Østenfor sol og vestenfor måne som to eksempler på fortellinger som oppfyller det. Men som sagt tidligere, det krever noe mer. Jeg tror det i mitt tilfelle handler om en kollektiv resonans. For meg handler det da om at jeg kan gjøre noe på egenhånd når jeg arbeider med en fortelling, men så må jeg prøve fortellingen ut på en prøvelytter.

Ellers lønner det seg, spesielt i begynner fasen, å lese så mye nytt som mulig for å fylle deg selv opp med et repertoar av strukturer og ord.

Comments

comments