FEST vil alltid ha en betydning for meg, selv om min periode i EC nå går ut. Om vi skulle få gjennomslag for søknaden, vil jeg fortsatt drifte enkelt prosjekter som jeg har utformet i søknaden, men EC rollen er over for denne perioden. Som skrevet, FEST har en betydning for min fortellerutvikling.
Det var i 2008 FEST ble dannet. Den franske fortelleren Abbi Patrix og den svenske fortelleren Mats Rehnmann hadde klekket ut en plan for et samarbeid på tvers av de europeiske landegrensene. Jeg kom med inn i siste liten, jeg gikk i oppgave å arrangere det første møtet hvor fortellere og representanter fra hele Europa var invitert. Det ble arrangert på det som vi i dag kaller for OsloMet, den gangen het det høgskolen i Oslo. Penger ble skaffet, rom ble skaffet, sovesteder ble skaffet. Ja, det var mye som ble skaffet. Program ble planlagt. I etterkant gikk jeg i dørken. Det er fantastisk å møte fortellere, men fortellere er også vant til å arbeide individuelt og de individuelle behovene for å markere seg og få arrangert det på sin måte kommer sterkt tilsyne i et slikt møte. Det gjør det fortsatt når FEST har sin årlige konferanse.
Etter det første møtet har det da vært tradisjon å møtes i et Europeisk land en gang i året, foreslått av organisasjoner og stemt over av medlemmene. I fjor ble det ikke noe møte av naturlige grunner. Det ble arrangert noen digitale erstatninger. Årets møte er flyttet i tid på grunn av pandemien og vil forhåpentligvis blir arrangert i oktober i Danmark.
Så krysser jeg fingrene for at søknaden får gjennomslag og jeg fortsatt kan involveres i arbeid med FEST